Sentralen Som en del av «Barnas sommer på Sentralen» «Romeo og umulig kjærlighet»

Romeo vender tilbake

Av IdaLou Larsen og Ida Krogvig
Produsert i samarbeid med Nordland Teater og støttet av SPENN og Norsk Skuespillerforbund
Tekst og regi: Rolf Alme
Med Christian Hestø og Vegar Melfjord

Dagens ungdom bør få vite at Romeo og Julies tragiske kjærlighet er like aktuell i dag som da Shakespeare skildret den for 400 år siden. Det er budskapet i «Romeo og umulig kjærlighet»

.«Romeo og umulig kjærlighet» hadde urpremiere i februar i år på Nordland Teater, under teatrets årlige teaterfestival, Vinterlysfestivalen, og ble annonsert som passende «for publikum mellom 13 og 18 år». Oppsetningen skal ha blitt mottatt med begeistring, og det var derfor to spente teater-fans som kom til Oslo-premieren, som fant sted under «Barnas sommer på Sentralen».
Dessverre ble vi litt skuffet. Corona-epidemien kan ta noe av skylden. Vi var ikke mange tilskuere, og  kontakten mellom sal og scene ble ikke så god som den burde vært. Viktig var det sikkert også at ingen av oss tilhører målgruppen.
To unge dresskledde menn kommer vandrende inn i den langstrakte nakne svarte Gymsalen i Sentralen, og forteller oss at Shakespeare skrev «Romeo og Julie» for litt over 400 år siden, men at stykket utspiller seg i 1450-årene i Italias Verona, som i 1405 ble underlagt Venezia. Byens to mektigste handelsfamilier, Montague og Capulet, ble bitre fiender, og dermed ble det umulig for Romeo Montague og Julie Capulet å være kjærester.  «Det var jo som om en jente og en gutt fra ulike sider av den uforsonlige borgerkrigen i Syria skulle forsøke å være sammen, eller en palestinsk gutt og en israelsk jente….» forklarer Christian Hestø. For ikke å snakke om kjærlighet mellom to av samme kjønn, sier Vegar Melfjord, for «i Jemen, Iran, Irak, Mauretania, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, Afghanistan, Somalia og Sudan er det dødsstraff for homoseksualitet.»
Manusforfatter Rolf Alme vil vise at også i vår moderne opplyste tid finnes det forbudte kjærlighetsformer, og at Shakespeares tragiske fortelling om «Romeo og Julie» dermed ikke er utdatert, men like aktuell den dag i dag. I og for seg et godt utgangspunkt, men selve gjennomføringen er dessverre ikke helt vellykket.
Slik Rolf Alme gjenforteller «Romeo og Julie», tar han seg ganske mange friheter med Shakespeares intrige som her framstår som temmelig usammenhengende, og ikke helt enkel å følge for de som ikke kjenner stykket på forhånd. Med mellomrom avbrytes fortellerteatret, og de to skuespillerne inntar rollene som Romeo (Christian Hestø) og Julie (Vegar Melfjord). Kanskje for å understreke at dette er teater, ikke virkelighet, overspiller de her rollene sine slik at de nærmer seg det parodiske, ikke minst fordi det er vanskelig å tro på Vegar Melfjords Julie, med det resultat at de elskende fra Verona litt forvirrende går over til å være et moderne homofilt par.

Ikke et øyeblikk prøver Rolf Almes manus eller regi å få oss til å leve oss inn i fortellingen om Romeo og Julie, eller noen av de andre tragiske historiene som nevnes. Nei, dette er fortellerteater - en slags forelesning om å aktualisere Shakespeare. Eller som det står i programmet: «Bare ved å sette to menn til å fortelle og spille ut verdens mest kjente kjærlighetshistorie, håper vi å åpne opp en samtale om åpenhet og identitet».
Christian Hestø og Vegar Melfjord veksler uanstrengt mellom å være fortellere og overspille tragiske roller, og slik vi opplevde «Romeo og den umulige kjærligheten» må nok Rolf Alme som jo står for både tekst og regi, ta hovedansvaret for at oppsetningen ikke funket helt for to tilskuere utenfor målgruppen. Men ettersom det viktigste her ikke er scenekunsten, men teatrets evne til å få unge mennesker til å reflektere over viktige moralske samfunnsspørsmål, kan det tenkes at «Romeo og umulig kjærlighet» fungerer utmerket for målgruppen.

Publisert: 01.08.20 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!