home

Pinocchio for barn – og voksne

Nationaltheatret, Hovedscenen »Pinocchio»

Fritt etter Carlo Collodi Regi: Hanne Tømta Scenografi: Olav Myrtvedt Kostymer: Ingrid Nylander Musikalsk ledelse: Simon Revholt Med Bernhard Arnø, Kim Haugen, Christian Skolmen, Marian Saastad Ottesen, John Brungot

Med «Pinocchio» inntar en ny familieteatertradisjon Nationaltheatret. På godt og vondt.

En årelang Nationaltheater-tradisjon er brutt: Høstens familieforestilling er verken skrevet av Sverre Brandt, Astrid Lindgren eller Thorbjørn Egner. Teatersjef Hanne Tømta har likevel valgt å satse forholdsvis trygt: Italienske Carlo Collodis fortelling om Pinocchios forvandling fra tredukke til menneske har vært en barneklassiker i over hundre år. I Norge er den best kjent gjennom Walt Disneys 70-år gamle filmadaptasjon, men i 2001 satte Det Norske Teatret opp Klaus Hagerups dramatisering.

I programmet står det merkelig nok ikke hvem som har ansvaret for denne sceneversjonen, men teatrets hjemmeside oppgir at det er teatersjefen og dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag. De har naturligvis forenklet Collodis begivenhetsrike og fantastiske fortelling, og valgene deres kan diskuteres. De har for eksempel sløyfet Den blå feens rolle i Pinocchios dagligliv, mens de har fulgt Disneys film og gjort Gunnar Gresshoppe til en hovedperson. Han er også Pinocchios offisielle samvittighet, og det er litt problematisk: Gunnar Gresshoppe er så bråkete, selvopptatt og forfengelig at han illuderer dårlig som Det godes forsvarer. Men dramatiseringens virkelige svakhet er at den mangler et klart fokus på selve utviklingen i historien. I åpningsscenen antydes med hell et fortellerperspektiv, men det forsvinner, og til tross for at Bernhard Arnø er en sympatisk og morsom Pinocchio, framstår han ikke i tilstrekkelig grad som eventyrets sentrum.

Den sceniske framstillingen gjør det ikke lettere for regien vektlegger en rekke mer eller mindre vellykte show-pregede opptrinn som trekker oppmerksomheten bort fra selve historien. Det er uheldig for en forestilling som «Pinocchio» der ungene nettopp skal kunne la seg rive med av selve fortellingen.

Hanne Tømta har fortalt at hun har hentet inspirasjon til sin «Pinocchio» fra Kruttårnet i Stavern, som i mange år har satt opp humoristiske «allalder»forestillinger med utgangspunkt i barne- og ungdomsklassikere. Hun har selv vært regissør for Kruttårnet i tre år, og de fleste medvirkende i «Pinocchio», til og med musikalsk ansvarlige Simon Revholt, har også vært med i Kruttårnets oppsetninger. Det er altså en ny tradisjon som inntar Nationaltheatret.

Jeg har ikke sett Kruttårnets oppsetninger, men de legger visstnok like stor vekt på å more de voksne som barna, fordi «barn synes det er kjempemoro når de voksne har det gøy», som John Brungot, Gunnar Gresshoppe i «Pinocchio», har uttalt til Dagsavisen. Påstanden bekreftes ikke av ansiktsuttrykkene til barna når de voksne moret seg mest på premieren. Forestillingen fungerte utvilsomt best når barn og voksne moret seg samtidig. Rett skal være rett: Om enn av ulike grunner, gledet barn og voksne seg like mye over flere av de sterkt fysisk ekspressive innslagene, men mange av Gunnar Gresshoppes spillopper hadde størst appell til de voksne.

Noe av det beste ved «Pinocchio» er Olav Myrtvedts fantasirike scenografi. Jeg var først litt skeptisk til at fattige Gepetto skulle bo i så flotte omgivelser, men min uro var ubegrunnet. Takket være Kottmanns og Pinghins vellykte videoprojeksjoner, og Ellen Ruges oppfinnsomme lysdesign, forvandlet scenebildet seg stadig, og var like overbevisende som blant annet Dukketeater og Hvalens buk. De varierte og ofte kjente musikk-innslagene tilførte forestilling sjarm og tempo, men lydnivået var iblant altfor skjærende.

Skuespillerne skal alternere i alle roller bortsett fra Pinocchio der Bernhard Arnø rår grunnen alene. Hanne Tømta har valgt å la et ensemble på fire spille 11 ulike roller, og på premieren var Kim Haugen blant andre Gepetto. Han viste seg igjen som en stor komediespiller som også ga skikkelsen en rørende menneskelighet. Med John Brungot i spissen gjøglet Christian Skolmen og Marianne Saastad Ottesen seg gjennom en haug med skikkelser med et voldsomt tempo, et sterkt ekspressivt men også ganske utvendig spill.

Det blir spennende å se hvordan Nationaltheatrets publikummere vil ta imot en ny og annerledes familieforestilling.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 5. oktober

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 06.10.09 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Pinocchio

Pinocchio

Geppeto (Kim Haugen) er nettopp ferdig med å snekre dukken Pinocchio

Foto Erik Aavatsmark

Pinocchio

Pinocchio

Bernard Arnø som Pinocchio

Foto Erik Aavatsmark

Pinocchio

Pinocchio

Olav Myrtvedts scenografi er noe av det beste ved hele oppsetningen. Her Feen, Pinocchio og Gepetto

Foto Erik Aavatsmark

Pinocchio

Pinocchio

John Brungot som en forfengelig og selvopptatt Gunnar Gresshoppe

Foto Erik Aavatsmark