Frisk barnesatsing
Hedmark Teater turnerer med «Linus og sirkusfuglene»
Av Nina Wester
Oversatt av Nina Wester
Regi: Toril Solvang
Scenografi/lysdesign: Elisabeth Kjeldahl Nilsson
Med Jonas Delerud, Siri Schnell Horrigmo og Håkon Mathias Vassvik
Norske Nina Wester har skrevet et morsomt nytt stykke for barn som nå spilles på Hedmark Teater. Men urpremieren fant sted i Sverige for vel ett år siden.
Hedmark Teater er på god vei til å bli Teater Innlandet! Siden 1. oktober har teatret turnert både i Hedmark og i Oppland med
Linus og sirkusfuglene,
et nytt stykke for barn skrevet av en norsk dramatiker, Nina Wester. Likevel var forestillingen som hadde premiere på Vallset Samfunnshus i Stange ingen urpremiere: Den fant sted for litt over ett år siden, på Lejonkulan, Dramatens barne- og ungdomsscene. Den gangen sto Nina Wester også for regien. Oppsetningen fikk meget gode kritikker og var så populær at spilletiden ble utvidet.
Nina Wester er utdannet regissør, og hun satte opp Bak lukkede dører på Nationaltheatret i vinter. I likhet med Kjersti Horn har hun sin teaterutdannelse fra Dramatiska Institutet i Stockholm, og mens hun studerte der, både skrev og regisserte hun barneforestillingen Fjäderskogen, en meget vellykket studentproduksjon som gjestet Stockholms andre navngjetne barne- og ungdomsscene, Stadsteaterns Unga Klara.
Linus och cirkusfåglarna er altså skrevet av en norsk dramatiker og har attpåtil gjort suksess på barnescenen til Sveriges nasjonalteater. Likevel har ingen av våre større institusjonsteatre grepet anledningen til å gi sitt unge publikum et nytt og utradisjonelt tilbud. All ære til Hedmark Teater som våger å satse annerledes.
Handlingen utspiller seg i løpet av en ettermiddag i kjelleren der sju år gamle Linus har søkt tilflukt etter skoletid. Linus er nemlig veldig glad i å tenke og fantasere om alt mulig mellom himmel og jord, og derfor snakker og spør han så mye at han blir mobbet på skolen og får skjenn av foreldrene. Nå har han faktisk planlagt å rømme, han skal ikke plage pappa og mamma lenger, men holde seg borte helt til han en dag blir «stille og ikke bråker mer».
Linus har ikke vært lenge nede i kjelleren før han får uventet selskap. To mislykte akrobater, sirkusfuglene Abra og Kadabra, som har måttet rømme fra sirkuset for ikke å bli kastet til løvene, søker nemlig også tilflukt der nede, og snart begynner de tre å leke sammen.
Hovedtyngden i stykket består av de mange iscenesettelsene deres. Stemningen i lekene til de tre veksler stadig, og de fleste unger vil finne scener som har appell nettopp til dem. Nina Wester legger også vekt på at det ikke bare er Linus som blir mobbet fordi han skiller seg ut: Abra er jente, men hun vil hele tiden gå med bart, og Kadra som jo er gutt, vil helst bare ha på seg kjole. Hvordan ungene opplevde skikkelsenes moteriktige kjønnsforvirring, er ikke godt å si. Men det virket ikke som de festet seg spesielt ved det.
Selv om stykket ikke har noen egentlig handling, har det en lykkelig slutt: med hjelp av Linus klarer sirkusfuglene å gjennomføre sirkusnummeret sitt uten at Kadabra får høydeskrekk og Abra blir svimmel. Nå er de klare til å gå videre i livet, og hvis Linus får bruk for dem, skal han bare rope. Og Linus lar pappa finne ham i kjelleren: Abra og Kadabra har fått ham til å forstå at pappa og mamma trenger ham.
Toril Solvang, som er utdannet dramaturg fra Århus og dramatiker fra Dramatiska Institutet, var ansvarlig for regien, så vidt vites hennes første oppgave i Norge. På premieren var tempoet for oppdrevet fra starten av. Det ødela noe av tekstens stillfarende psykologiske progresjon, og den høystemte spillestilen tilslørte også den ganske nyanserte fremstillingen av Linus’ familieproblemer. Men oppsetningens åpenbare kvaliteter tydet på at den snart ville komme i riktig leie. To unge nye skuespillere, begge utdannet fra Høyskolen i Trøndelag, Jonas Delerud (Linus) og Siri Schnell Horrigmo (Abra) gjorde her en god debut, og Håkon Matthias Vassvik, med erfaring både fra Verk produksjoner og fra det frie feltet, overbeviste som Kadabra. En kostelig scene der ungene skal gjette seg til hvilke følelser skuespillerne uttrykker, er et absolutt høydepunkt, både skuespillerteknisk og hva publikumskommunikasjon angår.
På premieren satt ungene musestille og fulgte spent med, ingen tvil om at de opplevde de mange sprø innfallene som ganske meningsfylte.
Publisert: 05.11.09
av
IdaLou Larsen
