Den internasjonale Ibsenprisen går i år til Heiner Goebbels og deles ut 8. september i Oslo. Men den nasjonale Ibsenprisen som går til tre dramatikere for stykker som har hatt premiere i 20122, deles ut i Skien 10. september under årets Internasjonale Ibsen-konferanse.
I år er de tre nominerte Fredrik Brattberg for Tilbakekomstene, uroppført under Norsk Dramatikkfestival 20122, Johan Harstad for Brødmannens memoarer, uroppført på Black Box, og Rawnda Carita Eira for Sanger fra Rotsundet, som ble uroppført på Beaivváš Sámi Našunálateáhter og gjestet Oslo i fjor høst.
"Ibsenprisen er Skien kommunes pris og landets eneste dramatikerpris. Den ble delt ut første gang i 1986
og er på 150 000 kroner og en statuett av Nina Sundbye. Ibsenprisen deles ut til en norsk dramatiker som
har fått oppført et nytt verk for barn eller voksne ved et profesjonelt teater det siste året, eller for et samlet
dramatisk forfatterskap."
Juryens medlemmer kommer fra seks folkgende organisasjoner:
•.Norsk Sceneinstruktørforening som er representert av Janken Varden (juryens leder)
• Norsk Dramaturgforum: Tine Thomassen
• Norsk Teaterlederforum: Nils Heyerdahl
• Universitetet i Oslo: Live Hov
• Norsk Kritikerlag: Kari Gisholt
• Teater Ibsen/Skien kommune: Anders T. Andersen
Her er juryens begrunnelser:
Johan Harstad for “Brødmannens memoarer” urpremiere 12. april 2011 på Black Box
“Brødmannens memoarer” av Johan Harstad er et bredt anlagt verk i tre deler som i skjær lengde
kunne virke tyngende, men som griper oss i all sin underholdende gru. Gjennom lange og korte
monologer og dialoger fortalt i tilbakeskuende dagbokform, brettes ut en mystisk, tidvis ubehagelig,
heslig og myldrende historie som spenner vidt i tid, sted og rom: Acapulco i Mexico til New York og
Matterhorn, alle steder bevisst feilstavet, i motsetning til de nøyaktige tidsangivelsene med måneder
og årstall. Med grov bisarr humor, men også med brodd og mørk samfunnskritikk skildres en skakk
verden full av gåter, fornedring, undertrykkelse og overgrep. Vi rives med av Harstads boblende
fortellerevne, samtidig som vi rystes av historien om innbefatter et uappetittlig kvinnelig beist i to
utgaver, en mystisk morderisk baker med mye makt, en tapper, men totalt umusikalsk komponist og
en lyssky renholdsarbeider i kloakken. Helt uvirkelig og samtidig realistisk på grunn av Harstads
tydelige innsikt i psykologiske mekanismer, utført med lek, rå kraft og overbevisning.
Fredrik Brattberg for “Tilbakekomstene” urpremiere 28. august 2011, Dramatikkfestivalen i Oslo,
Dramatikkens Hus
Med “Tilbakekomstene” har Fredrik Brattberg utviklet sitt dramatiske talent. Stykket handler om et
foreldrepar som sørger over at deres eneste sønn er gått bort. Tilbake er bare tomhet mellom
ektefellene, men begravelsen blir storslått. Plutselig en dag ringer det på døren og der står sønnen,
skitten og sulten. Han kan ikke gi dem fullgodt svar på hva som har skjedd. Dagliglivet tar til for dem
igjen, men så forsvinner sønnen for andre gang, så en tredje etc. Forsvinningene gjentar seg på ulike
måter med stadig hyppigere mellomrom. Foreldrenes reaksjoner forandrer seg gradvis for hver gang,
fra det omsorgsfulle, fortvilte til det ampre og aggressive. Ubehaget stiger i oss. Fredrik Brattbergs
språk og sitasjoner er tilsynelatende dagligdagse, men her er lite uskyld. Vi aner etter hvert
konturene av en dysfunksjonell familie som ikke tar realitetene inn over seg. Fredrik Brattberg
benytter svart humor som virkemiddel. De stadige gjentakelsene blir aldri monotone, men rytmiske,
intense og musikalske. Fredrik Brattberg videreutvikler det vi med et samlebegrep kan kalle absurd
teater og gjør det med en tydelig, klar og selvstendig stemme.
Rawnda Carita Eira for “Sangen fra Rotsundet” urpremiere 9. september 2011 på Beaivváš Sámi
Našunálateáhter.
“Sangen fra Rotsundet” av Rawnda Carita Eira tar utgangspunkt i en sann, dyster hendelse i nord-
Troms i 1791. To unge menn, begge fattige kvener, tok brutalt livet av fem mennesker, ble dømt og
henrettet ved halshugging for udåden. Drapene og fengslingen fant sted på Sør-Rotsund gård til den
unge enken etter et ulykkelig ekteskap med distriktets rike og mektige godseier. Handlingen i stykket
finner sted i fangehullet natten før halshuggingen der vi møter en av de dødsdømte, Moses
Samuelsen. Han joiker og minnes sin tragiske bakgrunn i ussel fattigdom, uten slekt og arbeid. Enken
på gården oppsøker ham i fangehullet, ansvarlig for fangens sjelesorg. Det skjer gjennom hennes
salmesang. De to har kjent hverandre siden barndommen, følt seg tiltrukket av hverandre, noe
verken klasse eller kulturforskjellene har tillatt. Hun ber ham ta i mot Guds velsignelse, noe han
bittert avslår. Kristendommen har aldri gjort ham noe godt. Begge er ulykkelige, fanget i hver sin
skjebne. Salmen og joiken er dominerende uttrykk for kulturforskjellene stykket tar tak i, gir det
særpreg og styrke. Det brutale, primitive, mørke og jordiske settes i kontrast til det søkende,
åndelige, bønnen om nestekjærlighet i Rawnda Carita Eiras inntrengende og poetiske tekst.:
Din kommentar:
Johan Harstad
Fredrik Brattberg
Rawnda Carita Eira