Teatersjef Hanne Tømta har lagt fram spilleplanen for våren 2019. Gledelig at teatret både har en urpremiere av Arne Lygre, og en nytolkning av Jon Fosses "Natta syng sine songar", Verken urpremierer eller nytolkinger av moderne dramatikk er hverdagskost!
Ti dager etter at teatersjef Inger Buresund fikk sparken, skal Hålogaland Teater mandag 12. november teatret legge fram vårprogrammet. Med andre ord kan ikke de tre nye kunstneriske lederne – skuespillerne Guri Johnson, Ketil Høegh og Kristian Fr. Figenschow – ha rukket å foreta større endringer på Inger Buresunds teatervår. Men det får vi altså vite mandag!
Men Nationaltheatret har allerede lagt fram sitt vårrepertoar. Det blir bare to premierer på Hovedscenen: en familieforestilling og et oppgjør med en klassiker.
Familieforestillingen er «Den utrolige historien om den kjempestore pæra» av den danske tegneserieskaperen og barnebokforfatteren Jakob Martin Strid, og Erlend Loe har både dramatisert og oversatt boken. Teatret lover «et fruktfat av en opplevelse»!
Den voksne satsingen står islandske Thorleifur Örn Arnarsson for. Sammen med Mikael Torfason har han skrevet «Vi må snakke om Faust», basert på Goethes skuespill, og er tilbake på National for å «røske opp i støvete teaterkonvensjoner og gi Faust en siste fest». Teatret skriver blant annet at «i kjølvannet av #metoo har de to nå sett seg ut Goethes Faust; selve symbolet på et utdatert system, som må dras opp med roten, og erstattes av noe nytt. Noe som ikke holder kvinner nede og fører til at selvmord er den største dødsårsaken for menn under 45 år.» Et lovende prosjekt!
Amfiscenen er vårens mest interessante på National: En altfor sjelden urpremiere, «Meg nær» av Arne Lygre i regi av Sigrid Strøm Reibo, en Jon Fosse-oppsetning, «Natta syng sine songar» i regi av selveste Laurent Chétouane, Vårens tredje Amfi-opppsetning blir «Livet er den eneste måten», skapt av den nederlandske regissøren Jos Groenier - en scenisk collage som bygger opp under den polske nobelprisvinner Wisława Szymborskas dikt, notater og limericks.
På Torshov setter Kjersti Horn opp en ny versjon av «Medea» der både Euripides som visstnok ble født i 480 før Kristus, og iransk-svenske Athena Farrokhzad, født i 1983, står oppgitt som dramatikere, mens Morten Borgersen regisserer «Kunsten å falle», den svenske dramatikeren Sara Stridsbergs historie om «to falmede stjerner på den amerikanske jetset-himmelen» der den yngste var mest kjent som Jackie Kennedys eksentriske kusine.
Så får vi se om vårens repertoar bringer teatret nærmere det uttalte målet «om å bli anerkjent som et av Europas ledende teatre».
Din kommentar:
Kommentarer (2):
Werner Holst | 15.12.18 01:34 |
Med referanse til mitt innlegg nedenfor, skal det sies at, for eksempel Nationaltheatret, tidligere har vært flinke til å formidle avdøde norske forfattere fra sine scener. Som eksempel kan nevnes Knut Hamsun. Jeg husker godt "Markens Grøde" som ble spilt på Hovedscenen i 2007. Det var en forestilling som gjorde et meget sterkt inntrykk! I 2016 ble Hamsuns "Mysterier" oppført på Nationaltheatrets Hovedscene. Også det en meget vellykket forestilling. Så er det selvsagt viktig at teatrene formidler ny norsk dramatikk og nye spennende tekster fra sine scener. Jeg er dog av den bestemte oppfatning at eldre norsk dramatikk, unntatt Ibsen, oppføres for sjelden på norske teater-scener i dag. | |
Werner Holst | 15.11.18 02:08 |
Du nevner Laurent Chetouane. En meget anerkjent fransk regissør. Jeg husker blant annet hans oppsetning av Holbergs "Den Stundesløse" på Nationaltheatret i 2016. En meget spesiell og original oppsetning. Men likevel meget severdig og underholdende! Jeg savner flere oppsetninger av norske avdøde forfattere og dramatikere. For eksempel: Sigrid Undset, Johan Falkberget eller Olav Duun for å nevne noen. Når spilte Nationaltheatret sist noe av nevnte forfattere? Og hvorfor spilles ikke Holberg oftere? For eksempel: Mascerade eller Erasmus Montanus. Kjære norske teatersjefer: La den oppvoksende generasjon av norsk teater- interessert ungdom bli kjent med våre mange avdøde dramatikere! Hvis man ser bort i fra Ibsen, er eldre norsk dramatikk mangelvare i teater-repertoaret. Gjør noe med det! |