Sterk og tankevekkende scenekunst
Av Primo Levi
Bearbeidet av Domenico Scarpa og Valter Malosti
Oversatt av Tommy Watz, med bidrag av Birgit Owe Svihus
Regi: Alan Lucien Øyen
Scenografi: Alex Eales
På scenen: Øystein Røger
Sammen har regissør Alan Lucien Øyen og skuespiller Øystein Røger skapt aktuelt og tankevekkende teater av Primo Levis sterke personlige fortelling.
Scenen er tom, bortsett fra et plankegulv, og ytterst på gulvet – et stearinlys, symbolet på den lille piken som sammen med sin mor blir ført bort for å drepes. Øystein Røger gestalter stykkets jeg-person, Primo Levi, kommer inn og innleder sin nesten to timer lange monolog om tiden i konsentrasjonsleiren med et lite dikt, en madrigal. Vi følger ham gjenom den grusomme tiden der en jøde «ikke bare blir frarøvet sine kjære, men også sitt hjem, sine vaner, sine klær, kort sagt alt, bokstavelig talt alt det han eier og har: Dette mennesket vil være fullstendig tomt, redusert til lidelse og behov, ingen verdighet lenger, ingen dømmekraft, for den som har mistet alt, kan lett miste seg selv.»
Det er en gripende fortelling som blir enda sterkere gjennom Øystein Røgers sterke innlevelse i Primo Levis usentimentale skildring av hvordan han makter å unngå å bli til dyr, i «et stort maskineri spesielt konstruert for å gjøre «fangene» til dyr».
Den italienske forfatteren Primo Levi ble født i en jødisk middelklasse-familie i Torino i 1919. I 1930-årene ble Italia et fascistisk land, og vedtok antisemittiske lover, blant annet ble det forbudt for jødene å studere i statlige institusjoner. Men de som allerede var i gang med studiene, fikk lov til å å fortsette, og det gjaldt Primo Levi som studerte kjemi ved Torino Universitet. Til tross for at han var jøde, noe som voldte store vanskeligheter, fikk han diplom med høyeste utmerkelse 22 år gammel, i 1941, og fikk også flere ansettelser. Etter hvert ble Italia stadig mer fascistisk og jødefiendtlig, og Levi ble medlem av den antifascistiske radikale gruppen Giustizia e Libertà (Rettferdighet og frihet). I 1943 ble gruppen arrestert, og i egenskap av italiensk jøde, ble Primo Levi sendt til interneringsleiren Fossoli, og to måneder senere til Auschwitz i tog sammen med 650 andre italienske jøder – bare et tyvetalls av dem fikk se hjemlandet sitt igjen. 27. januar 1945 ble Primo Levi frigjort av Den Røde Arme.
Primo Levi hadde skrevet en del dikt i ungdomstiden, og et par år etter at han kom tilbake til Torino, skrev han teksten «Hvis dette er et menneske» som beretter om hans tid i Auschwitz, en historie som han fant det meget viktig å dele med overdenen: i et notat til en av scene-oppsetningene av teksten, skriver han at i Auschwitz håpet han ikke på «å overleve og fortelle vår historie, men å overleve for å fortelle vår historie». Boken ble utgitt i Italia i 1947, etter å ha blitt refusert av to forlag. I 1960-årene ble den oversatt til fransk, engelsk og tysk, men den norske utgaven kom først i 1990. Og nå er den også blitt sterk og tankevekkende scenekunst på Torshovteatret, i regi av Alan Lucien Øyen.
Din kommentar:
Hvis dette er et menneske
Foto Erika Hebbert