På tide med en ny Heddapris?

Kunne det være på sin plass med en Heddapris for en oppsetning som forener høy profesjonell kvalitet med bred publikumsappell?

Heddaprisene – så vel nominasjonene som tildelingene – er alltid svært interessante for en teateranmelder, selv om en Oslokritiker dessverre er langt fra å kunne vurdere alle jurymedlemmenes nominasjoner: Av totalt 35 nominasjoner hørte 21 hjemme utenfor hovedstaden.
Av de 11 prisvinnerne er fem fra Oslo – Kåre Conradi er årets beste mannlige skuespiller for sin tolkning av Richard III på Nationaltheatret i Kjersti Horns regi, og Per Schaaning fikk prisen som årets beste mannlige medspiller for sin rolle i «Fulle folk» på Det Norske Teatret. Oslos øvrige tre prismottakere var alle tilknyttet «Solaris korrigert» – Ane Dahl Torp fikk prisen som beste kvinnelige skuespiller og Sjur Miljeteig for beste audiovisuelle design for musikken til stykket, og oppsetningen ble i tillegg kåret til «Årets Forestilling».
Jeg fikk ikke i oppdrag å anmelde den, men vanligvis ser jeg likevel de forestillingene som vurderes av avisens hovedanmelder. Denne gangen lot jeg det være, rett og slett fordi jeg ble litt skremt av teatrets presentasjon som forklarte at «språket er ein hybrid av stavangerdialekt, skotsk, engelsk, nederlandsk, dansk og gamalnorsk».
Dette språksammensuriet parret med Det Norske Teatrets ofte mangelfulle diksjon fikk meg til å frykte for at jeg ikke ville oppfatte ett ord av det som ble sagt på scenen, og selv om det kanskje er gammeldags, er for meg teksten ofte om enn ikke alltid en teaterforestillings grunnpilar.
Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at «Solaris korrigert» holdt høy kunstnerisk kvalitet, og at de tre Heddaprisene er vel fortjente. Men oppsetningen henvendte seg ikke til et bredt publikum, den gikk 14 ganger og ble bare sett av 3014 tilskuere.

Er av teatersjef Erik Ulfsby blitt gjort oppmerksom på at dette er  feilaktige tall, både hva angår antall spilte oppsetninger og antall tilskuere. "Solaris korrigert" spilte ikke bare høsten 2015: den fortsatte å spille våren 2016 fram til april, og ble derfor sett av langt flere enn angitt her. Jeg beklager sterkt villedende opplysninger. 

Mon tro om det kanskje kunne være på sin plass å etablere en Heddapris for årets beste underholdning – en pris som kunne få Hedda-tildelingene til også å angå en «vanlig» teatergjenger som oppsøker teatret for på en og samme tid å oppleve morskap, alvor og ettertanke. Eksempler på mulige kandidater her kunne vært Ole-Ivars musikalen «En får væra som en er» (Nationaltheatret 2014) eller Are Kalvøs og Ingrid Bjørnovs «Halve kongeriket» (Det Norske Teatret 2015), oppsetninger som forente høy profesjonell kvalitet med bred publikumsappell. Og er ikke en av hensiktene med Heddaprisene nettopp å styrke teatrets kontakt med sitt publikum?

Publisert: 15.06.16 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (7):

Viktor	27.06.16 20:31
Apropos Svein Tindberg: Jeg glemte å nevne hans meget sterke og imponerende innsats, som hovedrolle-innehaver, i Ibsen- forestillingen "Brand", som jeg så på Det Norske Teatret i januar 2015. Dette var en forestilling av høy kunstnerisk kvalitet, som gjorde et meget sterkt inntrykk!
Viktor	23.06.16 18:23
Du har rett i at Svein Tindberg er en meget dyktig scenekunstner. Nå har jeg ikke sett ham så mye på scenen de seneste årene, bortsett fra i forestillingen "Kven er redd" på Det Norske Teatrets Scene 2, som jeg så for ca. et halvt år siden, der han gjorde et meget positivt og solid inntrykk i rollen som svigerfaren til forestillingens hovedfigur. At jeg ikke har sett ham så mye på scenen de seneste årene, skyldes nok at jeg ikke er veldig begeistret for såkalte monolog-forestillinger, med kun en skuespiller på scenen gjennom opptil flere timer. Han har jo spilt flere av disse religiøse monolog-forestillingene de seneste årene. Disse har jeg ikke sett. Når det gjelder monolog-forestillinger, har jeg dog sett noen få, som har gjort et uslettelig inntrykk. For eksempel: Per Aabels forestilling på Torshovteateret for noen år siden. Jeg mener å huske at det var en eller annen gang på 80-tallet? Jeg husker også Per Aabel i forestillingen "Jean de France" på Amfiscenen på 80-tallet. Han var en gudbenådet skuespiller! Glemmer aldri "Soloppgang i Riga" på Amfiscenen, med Per Aabel og Wenche Foss. Samspillet mellom de to gudbenådede skuespillerne var virtuost! Hva angår Per Aabel, så jeg også forestillingen "Vi bare spøker" av Noel Coward, med Aabel i hovedrollen. Jeg mener å huske at den gikk i 1975 på Nationaltheatrets Hovedscene. Øvrige skuespillere var, bl.a. Frank Robert og Kari Simonsen. Aabel gjorde også da et uslettelig inntrykk som den eksentriske hovedfiguren i den forestillingen. En annen monolog-forestilling jeg husker godt var "Forsvarsadvokaten Clarence Darrow", med Henki Kolstad på Nationaltheatrets Hovedscene. Jeg mener å huske at det var tidlig på 80-tallet en gang. Eventuellt kan det ha vært på slutten av 70-tallet? Kolstad stod alene på scenen i nærmere tre timer, i en meget krevende rolle. Hans tolkning av denne advokaten var en fantastisk scene-prestasjon! Jeg satt trollbundet! Har du sett noen av forestillingene jeg nevner ovenfor? Etter å ha lest din beskrivelse av "Abrahams Barn" med Svein Tindberg, vil jeg vurdere å se den forestillingen til høsten, på Det Norske Teatrets Scene 2. Har registrert at den blir satt opp igjen i november. Så håper jeg Nationaltheatret vil gjenoppta virksomheten og føre "arven" videre på Torshovteateret. Jeg glemmer aldri åpnings- forestillingen "Lever du a, Karlsen?", som jeg så flere ganger. Ei heller glemmer jeg forestillinger som "Vi betaler ikke", og "Kong Ubu" med Lars Andreas Larssen i hovedrollen. Det var en fantastisk scene- prestasjon! Jeg mener det var på Torshovteateret at han, for alvor, slo igjennom som en av våre mest dyktige skuespillere, sammen med Espen Skjønberg. Disse to fenomenale scenekunstnerne gjorde et uslettelig inntrykk på meg, i form av glitrende scene-prestasjoner, hvor spesielt deres komiske talent ble synliggjort. Hva angår Torshovteateret, må jeg også nevne forestillingen "Utlendingen", som en av de beste forestillinger jeg noen gang har sett. Men du er vel på vei til Frankrike nå? Hvis du har tid og anledning til å formidle noen ord tilbake, som svar på mine refleksjoner ovenfor, er det hyggelig! God sommer!
IdaLou Larsen	23.06.16 14:44
Å beklager at jeg ikke har svart på kommentaren din, skulle gjort det så snart jeg leste den! Men dessverre blir det ikke noen god debatt ettersom vi stort sett er enige! Morsomt det du skriver om Torshovteatrets utgangspunkt - den gangen var jeg medlem av Sirene-kollektivet og så ikke så mye teater. Jeg mener også at det er viktig for teatrene å opprettholde kontakten med publikum. dvs. sørge for å produsere kvalitetsmessige sterke oppsetninger som kan treffe mange, Det var en av grunnene til at jeg ble så begeistret blant annet for "Abrahams barn". Som jeg skrev "Svein Tindberg er en fenomenal scenekunstner. I over to timer, og da er pausen ikke medregnet, står han på scenen. Alene. Med et utrolig nærvær, et fysisk ekspressivt og intenst engasjert spill, en fantastisk diksjon og en befriende veksling mellom spøk og alvor holder han publikum trollbundet fra første øyeblikk. "
Viktor	21.06.16 02:22
Apropos forslaget til Idalou om å etablere en Heddapris for årets beste underholdende forestilling, er jeg hjertens enig med henne! Det er jo mildt sagt forunderlig at hverken "Ole Ivars-Musikalen" eller "Halve Kongeriket", har blitt nominert til en eneste Heddapris. Disse forestillingene bærer begge preg av folkelighet, morskap og musikalitet. Publikum har strømmet til teateret for å se forestillingene, som også bærer preg av mange gode tekster. Folk kjenner seg igjen i dette stoffet. Jeg var på Nationaltheatret forleden, på Ole Ivars-musikalens nypremiere, hvor Ole Ivars opptrådte i publikums- restauranten etter forestillingen. Der ble det også gjort et poeng av hvordan stykkets dyktige skuespillere klarer å få frem de mange gode tekstene til William Kristoffersen, på en annen og tydeligere måte enn hva bandet selv gjør når de opptrer. Men til tross for meget gode tekster og fremragende skuespiller-prestasjoner, ble altså hverken "Ole Ivars" eller "Halve Kongeriket", nominert til noen Heddapris. I motsetning til, for eksempel, "Solaris Korrigert", hvor forestillingens tekst blir fremført på et uforståelig språk. Jeg tror "vanlige" teatergjengere har problemer med å begripe dette. Således er jeg enig med deg, Idalou, i at det vil være smart å opprette en ny Heddapris for beste underholdende teaterforestilling, nettopp for å styrke teaterets kontakt med publikum. For øvrig er jeg av den oppfatning at det spilles for lite folkelig teater i hovedstaden. I 1977 etablerte Nationaltheatret en ny og annerledes teaterscene, "Torshovteateret", med intensjon om å spille folkelig teater for byens østkantbefolkning, i den hensikt å prøve å trekke et nytt publikum inn i teateret. Deres første forestilling var "Lever du a Karlsen", som var et typisk eksempel på "folkelig teater". Stykket omhandler et eldre ektepar og hvordan de lever sitt liv på Oslo's østkant. Denne forestillingen ble en stor suksess og publikum strømmet til Torshovteateret. Jeg opplevde selv denne forestillingen og den gledet meg mye! Det skal sies at jeg savner flere av denne typen forestillinger på byens teater- scener, for eksempel, på Torshovteateret eller på Det Norske Teatret. Eller kanskje på Oslo Nye?
IdaLou Larsen	19.06.16 11:06
Kjære Erik, beklager sent svar, men jeg får dessverre ikke beskjed når det kommer et innlegg på hjemmesiden!Beklager sterkt at jeg har operert med feil tall, var ikke klar over at "Solaris korrigert" også ble spilt helt til april. Men uansett kan vel publikumstallet ikke måle seg med antall tilskuere som så "Halve Kongeriket"? Men min kommentar retter seg overhodet ikke mot de tre Hedda-utdelingene til "Solaris korrigert". Hva angår oppsetningens kvalitet, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at den fortjener de tre Hedda-utmerkelsene, også Årets forestilling. Mitt poeng er bare at det hadde vært fint om det også fantes en Hedda- kategori for populære oppsetninger av kvalitet - jeg nevnte "Halve kongeriket" og "Ole Ivars", jeg kunne også nevnt "Spelemann på taket"! Jeg mener en slik pris vil kunne bidra til å bygge bro mellom Heddaprisen og teatertilskuerne! God sommer ønskes også deg!
Erik Ulfsby	17.06.16 14:47
Gode Idalou, det er flott med engasjement for teater, og din kunnskap om feltet er bred og basert på imponerende lang fartstid. Jeg skal ikke argumentere for Solaris Korrigert kunstnerisk. Det gjør den svært godt selv. Men det du skriver om besøk og antall forestillinger er rett og slett helt feil. Du baserer deg på vår årsmelding for 2015, men Solaris hadde premiere sent på året og spilte jo helt til april 2016. Samlet antall forestillinger og besøktall er derfor langt høyere enn det du her viser til. Heldigvis. For det var en sjeldent flott forestilling! God sommer!
Viktor	16.06.16 01:29
Hei igjen! Det var interessant å lese din artikkel om Heddaprisen! Og jeg er veldig enig og samstemt med deg i det meste av dette! "Solaris korrigert" har jeg ikke sett, rett og slett fordi forhåndsomtalen skremte meg fra å oppsøke en så sær og spesiell forestilling, for kun "spesielt interesserte" innenfor teater-verdenen, som mitt inntrykk var, etter å ha sett et utdrag og omtale av denne forestillingen i en tv-reportasje. Det lave publikumstallet burde vel også gi en klar og tydelig tilbakemelding til teaterfolket om at slike oppsetninger vil "vanlige" teatergjengere neppe oppsøke teateret for å se. Rett og slett. Noen ganger er mitt inntrykk at enkelte teateroppsetninger kun passer for folk som jobber med teater til daglig og ikke dem de burde være ment for, nemlig teatergjengere flest, det vil si: de som oppsøker et teater for å få seg en god latter eller for å oppleve noen alvorsord til ettertanke, som du skriver. Hva angår de to store institusjons-teatrene i Oslo, har jeg etterlyst flere komedier. Gjerne klassiske komedier. Traumer, tragedier og elendighet finnes det nok av i dagens samfunn. Hver eneste dag blir vi nedlesset av all mulig elendighet, som drap, terror og ulykker, gjennom mediene. Jeg vil henstille til teatrene å sette opp flere forestillinger, som "Halve Kongeriket" og "Ole Ivars Musikalen" i våre største og viktigste teaterhus. Vi trenger ikke alt det "sære" og "spesielle", som for eksempel: "Vi tygger på tidens knokler" og "Øy" og "Solaris korrigert". Slikt kan man spille på eksperimentelle scener, som "Blackbox". Hvis man ønsker å styrke teaterets kontakt med "folk flest", eller "et nytt publikum", burde man satse på flere forestillinger hvor man kan oppleve morskap eller forestillinger som "griper" teaterpublikumet. Hva angår utdelingen av årets priser, vil jeg hevde at prisen "beste mannlige hovedrolle" til Kåre Conradi, var meget velfortjent. Jeg valgte å se "Richard III" to ganger, og jeg synes den var atskillig bedre enn hva du gir uttrykk for i din anmeldelse, også hva angår diksjonen. Jeg synes faktisk den var bedre annen gang jeg så den. Jeg så "Hedda Pris Utdelingen" på NRK's direkte overføring på nett-tv, og der uttalte Kåre Conradi at de har jobbet med forestillingen for å utvikle den, underveis i spilleperioden. Og ja, mitt inntrykk er at den har "gått seg til" og blitt bedre etter premieren. Men prestasjonen til Conradi var gedigen! Så håper jeg teatersjefene, både på Nationaltheatret og Det Norske Teatret tar disse velmente oppfordringene fra både deg og meg til seg: Sett opp flere forestillinger som kan trekke "et bredere lag av folket" inn i teateret! Som jeg tidligere har skrevet: Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en så genial forestilling som: "En får væra som en er" - En Ole Ivars Musikal. Man trenger på ingen måte være noen Ole Ivars-fan for å ha glede av den forestillingen. Den oser av folkelighet, morskap og musikalitet. Jeg har sett den flere ganger. Men det stopper neppe der. Det vil by seg flere muligheter i august. Ønsker deg god ferie i Frankrike og i den norske fjellheimen! Ser frem til flere anmeldelser fra deg til høsten!