home

Viktig debatt-teater

Liutteraturhuset, Saladindagene: "Ørkenstormer"

Av Thorvald Steen og Tariq Ali Regi: Stein Winge Scenografi og kostyme: Tine Schwab Med Bjørn Sundquist, Christian Skolmen, Pål Sverre Valheim Hagen, Pia Tjelta, Monna Tandberg og Stein Grønli

Umiddelbart kan «Ørkenstormer» tolkes som enkel svart/hvitt kommentar til dagens situasjon. Men budskapet er langt mer kontroversielt enn som så.

Etter et initiativ av Thorvald Steen i 2008, arrangerte Litteraturhuset for første gang Saladindagene i fjor. Thorvald Steen og den britisk-pakistanske forfatteren og historikeren Tariq Ali hadde allerede begynt sitt samarbeid om et skuespill med den engelske kong Richard Løvehjerte og den kurdiske muslimske hærføreren Saladin som hovedpersoner, og en første versjon av stykket ble presentert som iscenesatt lesning.

Det ferdige stykket har fått tittelen «Ørkenstormer» ­­­, på engelsk «Desert Storms», en hentydning til USAs invasjon av Kuwait i 1991, Operation Desert Storm, og oppsetningen står i sentrum for årets Saladindager. Når Litteraturhuset i 2010 velger å bruke et nyskrevet skuespill som utgangspunkt for å kommentere det aktuelle - og problematiske – forholdet mellom Vestens kultur og Islam, blir teaterscenen igjen en levende arena for politisk debatt. Gledelig – og på høy tid.
«Ørkenstormer» haddeurpremiere fredag, og i regi av Saladindagene ble den historiske bakgrunnen for stykket presentert dagen før gjennom en samtale mellom religionshistoriker Kari Vogt og de to forfatterne. Litt kunnskap om denne for oss forholdsvis ukjente perioden i europeisk historie er nesten en forutsetning for å følge begivenhetene vi blir konfrontert med på scenen.
Tiden er middelalderen, korstogenes tid. Med pavens velsignelse reiste de første korsfarerne ut i 1095 for å befri Jerusalem. De seiret, og Jerusalem ble et europeisk kongedømme, men hundre år senere, i 1189, gjenerobret den muslimske hærføreren Saladin byen, og paven oppfordret til et nytt korstog. Den engelske kongen Richard Løvehjerte dro først, og fikk snart følge av den franske kong Filip II. Etter at korsfarerne hadde erobret Akre, der Richard ga ordre, ikke bare om å henrette 3000 soldatfanger, men også om å massakrere 300 kvinner og barn, reiste kong Filip tilbake til Frankrike, mens Richard Løvehjerte fortsatte kampen. Man mener i dag at han kunne klart å innta Jerusalem, men at han neppe ville ha kunnet holde byen. Han inngikk derfor våpenhvile med Saladin og vendte hjemover. På veien tilbake ble han tatt til fange av Leopold II av Østerrike, og ble først frigitt etter halvannet år. Da hadde hans mor, den mektige engelske dronning Eleanor, skaffet 150 000 mark som Leopold II forlangte i løsepenger. Richard fortsatte å krige, både med kong Filip og med sin bror Johan uten land, og døde av et banesår fem år senere.
I «Ørkenstormer» følger Thorvald Steen og Tariq Ali dette historiske hendelsesforløpet ganske nøye, men i en effektiv oppdiktet form. Det er klart fra den aller første scenen, en fiktiv konfrontasjon der stykkets personer presenterer seg – tilsynelatende for hverandre, men først og fremst for oss. Saladin (Bjørn Sundquist) og Richard (Christian Skolmen), naturligvis, men også Saladins hustru Jamila (Pia Tjelta), og hans lege, Ibn Maymun (Stein Grønli), som foruten å være en av middelalderens viktigste jødiske filosofer også er anerkjent som en av jødedommens fremste teologer. Den venstre siden av scenen er deres. Den høyre tilhører europeerne: Richard Løvehjerte, hans mor Eleanor og den franske kong Filip (Pål Sverre Valheim Hagen). I midten scenegulvet der scenograf Tine Schwabs fargesprakende tepper som skiftes fra scene til scene, enkelt forklarer hvor vi til enhver tid befinner oss. De fem skuespillerne skaper også tydelige og klare skikkelser.
Saladin var en stor hærfører. Han skal ha vært brutal og blodtørstig i sin ungdom, men da han ble eldre, viste han en, den gangen ukjent, respekt for sine medmennesker, uansett trostilhørighet, og ble kjent i Europa som en forkjemper for ridderlige verdier. I Jerusalem lot han de kristne beholde den hellige grav, og han ga Klagemuren tilbake til jødene. I «Ørkenstormer» fremstår han som en ekte humanist, i motsetning til de to europeiske kongene, og spesielt til Richard Løvehjerte, her et noe forvirret, og infantilt morsbundet råskinn. Og mens hans mor, Eleanor, meget forenklet fremstilles som en kynisk beregnende kokette, er Saladins hustru Jamila nærmest Mannens idealkvinne: sterk, selvstendig men først og fremst varm og kjærlig.
Ingen tvil om hvor forfatterne har sin sympati. I et intervju i Dagsavisen legger Thorvald Steen vekt på at «Saladin … manet til forsoning og fred, istedenfor å ta hevn over korsfarerne» mens Tariq Ali går et skritt videre: «Saladin sto for et fredelig fellesskap, mens paven mobiliserte Richard Løvehjerte til å kjempe mot denne pluralismen. Dette er tett på vår verden: I dag er det den amerikanske presidenten som er paven, og Europa følger hans befalinger. Europa er i krig, men borgerne av Europa enser det ikke. Som søvngjengere følger de USA fra krig til krig.»
Umidddelbart kan «Ørkenstormer» tolkes som en litt enkel svart/hvitt kommentar til dagens situasjon med brutale skurker fra Vesten stilt opp mot en humanistisk muhammedansk helt. Men så ensidig er fabelen ikke. Det kontroversielle budskapet er nok at begge parter har mye å lære av den vidsynte og humane Saladin.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 8. mars
 
 
Publisert: 08.03.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Ørkenstormer

Ørkenstormer

Bjørn Sundquist og Pia Tjelta

Leif Gabrielsen/Litteraturhuset

Ørkenstormer

Ørkenstormer

Christian Skolmen og Pål Sverre Valheim Hagen

Foto Leif Gabrielsen

Ørkenstormer

Ørkenstormer

Monna Tandberg og Christian Skolmen

Foto Leif Gabrielsen