En løfterik start
Dramatikkens Hus: «Henvendelser»
Dramatikkens Hus har åpnet sine dører. Åpningsforestillingen «Henvendelser» lover godt for Husets framtidige virksomhet.
Mot alle odds, og med utrettelig energi, klarte Anne May Nielsen i 1986 å opprette Det Åpne Teater, en scene som skulle gi dramatikere muligheter til både å utvikle nye tekster, og prøve dem for publikum. 1. januar i år ble DÅT til Dramatikkens Hus, et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for scenetekst. Huset har en daglig leder, Marit Solbu, en kunstnerisk leder for tekst, Kai Johnsen og en kunstnerisk leder for scene, Jon Tombre. I tekstavdelingen er dramaturg Mari Moen tilsatt i halv stilling, og avdelingen, som også skal utvikle ny dramatikk for barn og unge, har en barnefaglig prosjektkoordinator. Lisa Marie Nagel. I tillegg har Kai Johnsen samlet en konsulentgruppe på åtte med allsidig faglig bakgrunn og høyst ulik tilnærming til scenekunsten.
Våren 2010 blir hektisk: «16 ulike arrangement fordelt på 59 spillekvelder med bidrag av rundt 90 kunstnere» melder Jon Tombre i programmet. Onsdag startet Huset opp med 11 soloforestillinger på cirka sju minutter, «Henvendelser», fordi «teatrets opprinnelse ligger i en henvendelse fra en aktør til en tilhører.»
Kjente dramatikere som Jon Fosse, men også Geir Gulliksen, en forfatter som ikke tidligere har skrevet for scenen, koreograf Heine Røsdal Avdal, lyriker Gunnar Wærness, komponist Erik Dæhlin, filmskaper Sara Johnsen og performancekunstner Kurt Johannessen er blitt bedt om «en henvendelse». De har tatt utfordringen på hver sin måte, og resultatet er en annerledes forestilling som favner bredt. En rekke erfarne regissører har også arbeidet med tekstene, plassen tillater dessverre ikke å komme nærmere inn på deres rolle i oppsetningen.
Programmet gjengir en interessant epost-samtale der Jon Fosse og Tom Remlov drøfter de eventuelle motsetningene mellom en litterær og en dramatisk tekst. Perspektivet følges opp av en artikkel av Goksøyr & Martens. De «bryr seg ikke om litteraturen. Den kan få stå der den står … vi vil bestemme oss for om vi bedriver litteratur eller teater». Dersom «Henvendelser» kan tolkes som en programerklæring fra Husets kunstneriske ledelse, er signalet klart: Her skal man verken prioritere det ene eller det andre, men gi plass til alle avskygninger. Intet scenekunst-uttrykk skal være Huset fremmed.
Kurt Johannessens «7 Performances» er en artig spøk med publikum, men jeg må innrømme at jeg har problemer med å oppfatte «henvendelsen» såvel i Heine Røsdal Avdal og Yukiko Shinozakis «Field Works», som i Gunnar Wærness og Erik Dæhlins «Flenge». For meg blir de visuelt fascinerende hvileskjær mellom de mer krevende tekstmonologene.
Disse monologene spenner vidt. Det er for eksempel langt mellom Inga Ravna Eiras «dette er ikkje den jorda», framført av Anitta Suikkari, en dramatisk klagesang over klimakrisen, og Geir Gulliksenslitterære fundering over nære medmenneskelige forhold, «En kropp». Men Ole Johan Skjelbred har et så suverent tak på den litt absurde og gåtefulle teksten at den blir en av kveldens høydepunkter. Med innlevelse leser Anna Bache-Wiig Finn Iunkers «Brev til Mestad», om dramatikerens forhold til skuespilleren som skal tolke hans tekst, mens Ulla M. Brock i Cecilie Løveids «Flyttemonolog» reflekterer over et forgangent liv. Frøydis Armand stiller eksistensielle spørsmål som alltid vil forbli ubesvarte i Maria Tryti Vennerøds «Eg vil ha eit manus», mens en del kan tyde på at Jon Fosse i Eindride Eidsvolds skikkelse med underfundig humor parodierer seg selv. Slik Emil Johnsen fremfører Sara Johnsens «Legens monolog» blir den en riktig morsom og tankevekkende komedie-opptakt.
Kim Atle Hansen både har skrevet og spiller «Om klasseskiller». Formeg blir den kveldens morsomste og mest dramatisk effektive tekst. Hansen har valgt forelesningsformen, en helt «normal» form for «henvendelse», og bruker den til treffende og vittig samfunnssatire der kroppspråk, mimikk og tekst utfyller hverandre. God teater rett og slett. Synes jeg. Men – og det er det løfterike med åpningsforestillingen - Dramatikkens Hus tar opplagt sikte på å innfri de mest ulike forventninger.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 5. mars
Publisert: 08.03.10
av
IdaLou Larsen
