home

Sceneorgier i sene nattetimer

Black Box Teater «Vildanden - Del 2 Directors cut»,

Regi, scenografi og kostymer: Vegard Vinge og Ida Müller Musikalsk komposisjon: Trond Reinholdtsen Med: Harald Kolaas, Lea Basch Opheim, Torbjørn Davidsen, Petter Width-Kristiansen, Tina Peios, Catrine F. Andersen, Arnt Christian Teigen, Ida Müller, Vegard Vinge Coproduksjon: Black Box Teater

Fremdeles utnytter Vinge/Müller min passive stilling som tilskuer til å påtvinge meg sin iblant fascinerende, men altfor ofte tyranniske scenekunst.

Med god hjelp av Per Boye Hansen, som skapte festspillhistorie da han avbrøt forestillingen, er Vinge/Müllers «Vildanden» nærmest blitt et begrep, også blant mennesker som ikke er spesielt opptatt av teater. Nypremieren på Black Box Teater pinseaften var derfor et av sesongens høydepunkter.

I år opererte Vinge/Müller – og Black Box Teater – med åpne kort: Det var på forhånd annonsert at forestillingen kom til å vare «i minimum 12 timer». Jeg var ikke sikker på om jeg ville makte å holde ut helt til slutt, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ville bli helt til Vinge/Müller førte meg inn i det ekdalske hjem. Den gang ei. Etter ni timer, en time mer enn i Bergen, vaklet jeg ut i sommernatten, fortumlet og ør, med et verkende hode som til tross for at Black Box Teater forutseende hadde utstyrt oss med ørepropper, nærmest var blitt sprengt i filler av et lydnivå som i perioder forvandlet teateropplevelsen til tortur. Uten å ha kommet inn i det ekdalske hjem. Det var faktisk nærmere da festspilldirektøren i fjor avbrøt forestillingen.
I et intervju i fjor mente Vegard Vinge at det «er problematisk at alle teaterforestillinger varer i to-tre timer (?) Vi jobber med langsomhet. Det kan være slitsomt, men det er slitsomt å komme under huden på folk. Det handler heller ikke om å bli ferdig». Uttalelsen tyder på at med denne totale dekonstruksjonen vil han og Ida Müller uttrykke noe spesielt, ikke bare servere en lett provoserende Ibsentolkning til et ungt moderne publikum som er vant til sene nattetimer, og synes det er helt naturlig å vandre ut og inn av teatersalen.
Jeg finner det nesten vanskeligere enn i fjor å skjønne hva Vinge/Müller vil. De har kalt oppsetningen «Del 2 – Director’s cut», og tittelen tyder på en innstramning. Til tross for at prologens brodermord i år hadde utviklet seg til en uendelig lang, tidsriktig og blodsprutende brytekamp, var skildringen av Gregers Werles triste oppvekst i kapitalismens umenneskelige høyborg likevel mer poengtert, presis og konsekvent, for regissørene lot til å ha sløyfet flere lite relevante sketsjer.
Forholdsvis raskt – alt er jo relativt – glitret et skilt med navnet «Ekdals» på lystig sirkusmanér, og tydet på at nå nærmet vi oss stykkets annen akt. Men det var bare opptakten til to videoer om familien. I den første temmelig likegyldige filmen fulgte vi Hedvigs oppvekst fram til Gina helt uventet myrdet Hjalmar, i den andre som var ubeskrivelig dårlig, dreit Vinge/Müller ut Anne Marit Jacobsen og Espen Skjønberg som i 1970-årene tolket Hedvig og Gregers, men nå tydeligvis ansees som kjøpt og betalt av monopolkapitalen. Det hele ble avsluttet med en temmelig infantil penis-dypping i avføring og blå maling.
Så viste det seg at de sketsjene jeg trodde var sløyfet, slett ikke var det. Det var bare rekkefølgen som var forandret. Fremdeles oppførte dr. Relling seg som nazistisk massemorder og plaffet ned alle Werles arbeidere – takket være fremskrittet har grossereren gått over til roboter. Fremdeles utviklet Relling seg til en sinnssyk Mengele som produserte prøverørsbarn i stor stil.
Lenger kom jeg ikke denne gangen. For langt fra å stramme inn, hadde Vinge/Müller forlenget flere opptrinn, og lagt inn to totalt unødvendige alene-scener med Gregers. I den ene var han bjørnen Colargol, i den andre brant han pengesedler og ble hentet av Døden som tidligere hadde fått den svarte hunden sin til å spise
Grossererens innvoller. Dermed var Gregers, Werle og Hjalmar døde før Ibsen fikk avsluttet første akt.
I enda større grad enn i fjor er gjentakelsene blitt Vinge/Müllers kjennetegn. Knepet trollbinder tydeligvis en del tilskuere, men gjør meg aldeles rasende: bare min gode oppdragelse hindrer meg i å løpe ned på scenen og hyle ”jeg er jo ikke idiot! Jeg har skjønt hva dere vil. Kutt ut!” Gjengen er ennå ikke vokst fra sin infantile analhumor med masse avføring og piss, men er blitt langt mer sykelig opptatt av uendelige brytekamper, av fysisk vold ledsaget av kvalmende kunstig blod i ketchupflasker.
Det er synd. Det er ingen tvil om at på flere punkter har Vinge/Müller en klok og fornyende tolkning av Ibsens tekst. Den briljante utnyttelsen av musikk fra Bach til Wagner via rock og ragtime, Ida Müllers fantastiske scenografi pluss skuespillernes gjennomførte marionette-bevegelser gjør i perioder forestillingen til fascinerende scenisk kunst. Men så er det som om Vinge/Müller med en slags masochistisk fryd infantilt går inn for å ødelegge det de nettopp har skapt. Underlig.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen  tirsdag 25. mai. Av interesse kan også være omtalen av fjorårets Bergens-forestilling. søk etter Tyrannosaurisk estetikk, Festspillene i Bergen, Skatehallen:"Vildanden" idalou.no/pub/idalou/kritikker/

 

 

 

Publisert: 26.05.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

IdaLou Larsen, redaktør for idalou.no18.06.10 15:37
Nei, og for meg som satt rett bak ham under hele forestillingen, og fulgte med alle hans impulsive vandringer opp og ned til Vegard Vinge, virker det rett og slett usannsynlig. Dette må bevises!
Hildegunn16.06.10 22:44
Er du klar over at Per Boyes avbrudd av forestillingen i Bergen var planlagt?
En annen Hilde28.05.10 13:34
Jeg tolket riktignok Director's Cut som et spark til Festspillene i fjor, men ikke på den måten du antyder. Denne gangen er det Vinge "the director" som styrer showet, alle hans elementer blir denne gang tatt med, uten innblanding av produsenter. Samme problmemstilling som film :)
IdaLou Larsen, redaktør for idalou.no26.05.10 10:42
Takk for opplysningen! Helt logisk - i filmspråket. Men der kan du se - så feil kan man ta når man ikke behersker fagterminologien! Enkelte mente for øvrig at "director's cut" henviser til Per Boye Hansens avbrudd av oppsetningen på premieren?! Så tolkningsmulighetene er mange.
Hilde26.05.10 09:12
"De har kalt oppsetningen «Del 2 – Director’s cut», og tittelen tyder på en innstramning." I film-sammenheng innebærer "director's cut" som regel en lengre versjon, ikke en kortere.
Hilde26.05.10 09:10
"De har kalt oppsetningen «Del 2 – Director’s cut», og tittelen tyder på en innstramning." I film-sammenheng innebærer "director's cut" som regel en lengre versjon, ikke en kortere.
Vildanden

Vildanden

Dessverre har jeg ennå ikke fått se det ekdalske hjemmet som her presenteres!

Magnus Skrede/Festspillene i Bergen 09