home

Nedtur med «Romeo og Julie»

Thaulowhullet, Tønsberg Thesbiteatret og Teater Ibsen presenterer Romeo og Julie

Av William Shakespeare Gjendiktet av André Bjerke Manusbearbeidelse og regi: Anders T. Andersen Med blant andre Kim S. Falck-Jørgensen, Julie Bache-Wiig, Sylvia Salvesen, Jan Ø. Wiig, Anderz Eide og Frank Lie

Anders T. Andersen makter dessverre ikke å gi en gjennomtenkt og aktualisert nytolkning av «Romeo og Julie»

Fra den tiden Anders T. Andersen, nå Teater Ibsens kunstnerisk leder, var sentral i Torshovgruppa som hadde satt seg som mål å «filleriste» klassikerne, har han beholdt en forkjærlighet for å modernisere og aktualisere velkjente tekster. I fjor hadde han regien på Thesbiteatrets Hamlet og jeg kom til Thaulow-hullet med bange anelser. De ble gjort til skamme, til tross for enkelte svakheter var Anders T. Andersens Hamlet-tolkning «gjennomført, medrivende og konsekvent».

Jeg var derfor forventningsfylt og spent foran årets Romeo og Julie. Men jeg ble skuffet. I programmet skriver Anders T. Andersen at han «har søkt å knytte kjernekonflikten i Shakespeares klassiske verk opp mot vår tid», og nevner i den sammenheng konfliktene i Bosnia, Gaza, Irland og «hatet mot tyskerunger» som eksempler på at også i dag liker menneskene «å ha noen å hate». Han forklarer videre at «den kraftige bearbeidningnen (sic) av originalteksten er et forsøk på å være tro mot Shakespeare. (…) Å spille teksten slik den er, er kanskje å gjøre Shakespeare en bjørnetjeneste, for det var vel relevant og ikke avleggs han ønsket å være? Eller satte han seg ned og tenkte at NÅ skal jeg pokker ta skrive noe ordentlig gammeldags som ikke angår en kjeft?»
I sitt forsøk på å tilpasse Romeo og Julie til det 21. århundre, har Anders T. Andersen valgt å la et netting-gjerde dele Thaulowhullets vakre lysning i to. Under den bratte steinrøysa er det to rustne bilvrak. Romeo og gjengen hans, som egentlig holder seg skjult i skogen, dukker opp her med jevne mellomrom, alltid viftende med gevær, ivrig opptatt av å plaffe ned alt som nærmer seg, fortrinnsvis medlemmer av Capulet-slekten. På den andre siden av gjerdet løper de like krigerske og skytegærne Capulet’ene, og der bor også Julie med faren sin og ammen. Så sterke er motsetningene mellom de to slektene at de aldri våger seg inn på hverandres enemerker.
Anders T. Andersen har forenklet og modernisert både språk og handling. Til tider benyttes André Bjerkes gjendiktning ganske trofast, men like ofte erstattes originalteksten med både hverdagslige uttrykk og saftig gatespråk. Borte er Rosamund, borte er selskapet der de to elskende møtes for første gang, borte er fyrsten i Verona, og borte er Shakespeares kompliserte melodramatiske slutt. I og for seg kunne dette vært heldige grep, men Andersen klarer ikke å gjennomføre sitt prosjekt. Det blir noe usammenhengende og fragmentarisk ved hele aktualiseringen: den gir rett og slett inntrykk av ikke å være gjennomtenkt. Alle de politisk korrekte elementene er til stede, til og med våre rasistiske fordommer kommer til uttrykk gjennom den afrikanske slaven som mishandles av absolutt alle, og stykket slutter uten håp om forsoning, med at Romeo blir brutalt henrettet av Paris og hans menn. Likevel makter Andersen ikke å etablere en parallell til vår tid.
Hans personinstruksjon er heller ikke vellykket. Verst går det utover Julie. Ifølge programmet er Julia Bache-Wiig 25 år, men hun ser ikke ut til å være en dag mer enn 13, og mens replikkføringen vektlegger hennes infantile trekk, virker kroppsspråket hennes underlig erfarent, faktisk temmelig slitent. I en scene gnir hun seg inn mot gjerdet som en kåt katte for at Romeo manuelt skal gi henne seksuell utløsning, og dersom dette er ment som et uttrykk for ung og frigjort kvinnelig seksuell kjærlighet, treffer det iallfall ikke blink. Kim S. Falck-Jørgensen er en troverdig og sympatisk Romeo, men henvist til den andre siden av gjerdet som han er, får vi aldri nærmere kontakt med skikkelsen. I det hele tatt får de to elskende svært lite å spille på. Samspillet mellom dem får aldri utfolde seg, for de møtes aldri fysisk, ikke engang på bryllupsnatten!
Selv om det neppe har vært regissørens hensikt, blir det noe underlig kunstig og teatralsk ved samtlige rolletolkninger, men det er ikke ensemblets feil. Heller ikke den naturgitte scenografien har Anders T. Andersen klart å utnytte denne gangen. Denne Romeo og Julie er rett og slett en nedtur.
Denne anmelselsen sto i Klassekampen lørdag 26. juni
Publisert: 29.06.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Romeo og Julie

Romeo og Julie

Foto Cedric Archer

Romeo og Julie

Romeo og Julie

Foto Cedric Archer

Romeo og Julie

Romeo og Julie

Foto Cedric Archer