Hedensk mysteriespill

Valdres Folkemuseum, Fagernes: "Sol av Isfolket"

Av Margit Sandemo Dramatisert av Eldgrim Hagen Springgard Regi: Leif Stinnerbom Musikk: Marit Karlberg Kostymer: Inger Hallström Stinnerbom Scenografi: Lars Jacob Jacobsson Med blant mange mange andre: Heidi Ruud Ellingsen, Svein Harry Schöttker Hauge, Frode Winther, Ellen Birgitte Winther, Cato Skimten Storengen Dansere: Kristine Mari Hansen, Ola Stinnerbom Musikere: Marit Karlberg, Jan Beitohaugen Grønli, Eilif Gundersen, Rune Glimsdal, Stein Villa

Til tross for handlingens litt naive mystikk, smelter tekst, musikk, kostymer og skuespillernes fysiske uttrykk sammen til totalt teater i Sol av Isfolket.

Det hadde regnet i strie strømmer hele dagen, men da klokken nærmet seg åtte, klarnet langsomt himmelen opp, og en mild bris fra vest jaget de tunge grå skyene bort. Brått var himmelen over den vakre friluftsscenen på Valdres Folkemuseum skimrende kveldsblå. Et naturens under - og dermed den helt riktige opptakten til Sol av Isfolket, Valdres Folkemuseums hedenske mysteriespill som torsdag hadde premiere for tredje år på rad.

Sol av Isfolket er en dramatisering av de tre første bøkene i Margit Sandemos 47 bind sterke slektssaga om Isfolket. Margit Sandemo som er datter av en svensk adelsdame og en norsk bygdeskald, oppdaget som tenåring at hun hadde evner til å se ting ingen andre så. Hun ble en fascinert tilhenger av det overnaturlige, samtidig som hun utviklet en dyp skepsis til den kristne kirken. Troen på det okkulte og på magiens kraft har preget hele hennes forfatterskap, og er antakelig hovedgrunnen til at bøkene hennes har øvd en slik fascinasjon på millioner av lesere, de fleste kvinner, svært mange av dem unge. Som litterært fenomen er det for øvrig et opplagt slektskap mellom Margit Sandemos Saga om Isfolket, og Stephenie Meyers bestselgende Twilight-serie om gammel folketro, vampyrer og varulver. Märtha Louises engleskole vitner også om at det overnaturlige har en sterk tiltrekningskraft i vår komplekse rasjonelle verden.

For lenge, lenge siden solgte Tengel den onde, Isfolkets stamfar, sjelen sin til Satan, og «fikk løfte om jordisk vinning mot at minst én av hans ætlinger i hvert slektsledd skulle gå i tjeneste hos Djevelen og utføre onde handlinger». På 1500-tallet bryter en annen Tengel den onde sirkelen, og bruker sine magiske evner til å gjøre det gode. Men datteren Sol med de kattegule øynene, beviset på at hun er en av Isfolkets hekser, klarer han ikke å holde på den smale sti, og hun ender som offer for kirkens hekseforfølgelser.

Hallingdølen Eldgrim Hagen Springgard forteller de tre bøkenes innfløkte og kompliserte handling gjennom en rekke effektive tablåer. I blant er det ikke helt enkelt å forstå alle detaljer, men det spiller ikke så stor rolle, for det er aldri tvil om hovedtemaet: Sols desperate forsøk på å forene omsorgen for sine nærmeste med sin ubendige trang til å leve med andre hekser, og elske Mørkets fyrste. Springgard har med hell valgt å gi teksten en melodisk og enkel verseform som føyer seg fint inn i resten av oppsetningen.

En rasjonell skeptiker blir ikke så lett revet med av handlingens litt naive mystikk. Men her er mye annet å glede seg over. Med Valdresnaturen som bakgrunn er Sol av Isfolket en overdådig visuell opplevelse: På den ene siden Inger Hallström Stinnerboms stiliserte, fantasieggende og fargesprakende kostymer og Anne Stålegårds ekspressive masker, på den andre danserne, Ole Stinnerbom (Tengel den onde) og ikke minst allestedsnærværende Kristine Mari Hansen (den døde trollkvinnen Hanna), og til slutt – med Heidi Ruud Ellingsens Sol i spissen – samtlige aktørers spenstige og treffsikre sceniske uttrykk. Fem av ensemblet på 43 skuespillere er profesjonelle: Heidi Ruud Ellingsen er et funn som Sol, og Svein Harry Schöttker Hauge er en varm og røslig Tengel den gode. Frode Winther, Ellen Birgitte Winther og Cato Skimten Storengen skaper flere fine og markerte skikkelser, og de 38 lokale aktørene imponerer faktisk like meget der de med sikker rytme og glimrende diksjon overbevisende danser seg inn og ut av de forskjelligste roller.

Mari Karlberg har ikke bare komponert de stemningsskapende folketonene som, framført av fire dyktige folkemusikere, underbygger og utfyller handlingen, hun er også Kvedaren, forestillingens allvitende forteller. Denne gangen har regissør Leif Stinnerbom lykkes i å skape teatermagi: Her smelter tekst, musikk, kostymer og skuespillernes fysiske uttrykk sammen til totalt teater.

Denne anmeldelsen sto I Klassekampen mandag 19.juli, og skulle vært lagt ut for lengst. Men for det første er  er internettilkopling- eller for den saks skyld mobildekning - ikke akkurat nærværende på Kvernbrusetrene i Heidal, og for det andre begynner jeg langsomt å komme meg etter at jeg rev opp høyre legg mot peiskanten på hytta! Det var den sommeren!

 

 

Publisert: 09.08.10 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!