home

Skuffende country-cabaret

Det Norske Teatret, Prøvesalen: «Køntrilåvv»

Av Ragnar Hovland og Duc Mai-The Regi Arvid Ones Med Ingrid Jørgensen Dragland og Duc Mai-The Musikere: Marie Forr Klåpbakken, Ole Kristian Wetten og Vidar Løvstad

Utgangspunktet er godt, men noe må ha gått veldig galt underveis

Det Norske Teatret er ett av våre beste musikkteatre, det er musikalen Next to normal som hadde premiere for en uke siden, det beste bevis på. Det er derfor nesten utrolig at teatret en knapp uke senere presenterer en så sjarmløs country-kabaret som Køntrilåvv.
Det er vanskelig å si akkurat hva som har gått galt: Duc Mai-Thes utgangspunkt, å bruke kjente, og mindre kjente, country- and-western-låter til å fortelle om opp-og nedturene i kjærligheten mellom Ho og Han, egner seg meget godt til en lettere musikkforestilling. Ragnar Hovland har skrevet en rekke scener, noen treffende og gode, som spaserturen ned til kaia og «de gamles julaften», andre ganske likegyldige og klisjéfylte, som Kvinnens store sjalusiscene, men likevel tekster som burde skapt en slags helhet omkring de 12 sangene som fremføres. Dessverre gjør de ikke det.
De tre musikerne er flinke, spesielt Maria Forr Klåpbakken på fele, kanskje den eneste som tilfører oppsetningen noe av den spesielle vitaliteten som kjennetegner countrymusikken. Og her er, tror jeg, hovedårsaken til at Køntrilåvv mislykkes. Musikken funker ikke, eller iallfall bare i noen få øyeblikk av gangen. Den har ingenting av countrymusikken særegne melodiske sjarm, av dens fengende rytme og smittende humør, eller av dens helt spesielle sentimentalitet. Det er rett og slett ikke skikkelig countrymusikk, enda det er forutsetningen for hele Duc Mai-Thes prosjekt.

Ingrid Jørgensen Dragland overbeviser ikke som Ho, blant annet er hennes sangprestasjoner ganske ujevne, og selv om Duc Mai-The går helhjertet inn for rollen, er han ingen karismatisk countrysanger, og samspillet mellom de to er temmelig utvendig.
Regissør Arvid Ones må utvilsomt ta en stor del av ansvaret for at den korte forestillingen – den varer bare en klokketime – likevel i perioder klarer å bli både langtekkelig og kjedelig. Slik han har instruert skuespillerne, kommer ikke sangtekstene til sin rett, til tider er de rett og slett vanskelige å følge med i. Han har heller ikke lagt vekt på å levendegjøre Ragnar Hovlands små sketsjer, og resultatet er at alt smelter sammen til en slags udefinerbar lapskaus. I tillegg er det vanskelig å forstå hva han mener med å la det hele foregå i en slags bar: Er den ment å ha symbolsk betydning, eller skal den være en slags fortsettelse av Prøvesalens egen bar? Uansett - scenebildet er altfor upresist.
Det er synd at det er blitt slik: Selve ideen bak forestillingen er god, og alt skulle ligget til rette for en underholdende og morsom musikalsk cabaret. Det mest forunderlige er at Det Norske Teatret har latt en så uferdig og haltende oppsetning ha premiere.

Denne anmeldelsen sto i Klssekampen fredag 10. september
 

Publisert: 11.09.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Køntrilåvv

Køntrilåvv

Hele ensemblet

Foto Leif Gabrielsen

Køntrilåvv

Køntrilåvv

Duc Mai-The og Ingrid Dragland Jørgensen

Foto Leif Gabrielsen