Likegyldige fortellinger

Dramatikkens Hus: NIE viser «Hav»

Av Sjón/NIE Regi Alex Byrne/Kjell Moberg Musikk David Pagan Scenografi Marie Rosendahl Chemnitz Lys og lyd Elke Laleman

«Hav» skuffet, men publikum moret seg stort

Teatergruppen NIE – New International Encounters – er blitt ti år, og feirer begivenheten med festival på Dramatikkens Hus. Kunstnere fra åtte europeiske land - Spania, Stor-Britannia, Polen, Tsjekkia, Belgia, Danmark og Frankrike – er med i gruppen som har satt seg som mål «å lage originale og bemerkelsesverdige oppsetninger, å oppfordre til forståelse og idéutveksling mellom scenekunstnere fra ulike europeiske land, med ulike tradisjoner og ulik utdanning, og å utforske og utvide mulighetene for å spille på ulike språk».

I løpet av de ti årene gruppen har eksistert, har den skapt forestillinger som er blitt hedret med priser i mange land. Det første NIE laget, var en trilogi europeiske fortellinger som spilles den dag i dag: My long journey home og The End of Everything Ever er autentiske beretninger om to rystende barneskjebner under annen verdenskrig, mens Past half remembered følger en russisk kvinne fra ungdom til alderdom. I alle tre nytter NIE et personlig scenespråk der oppfinnsom teaterlek, dypt alvor og musikalsk overskudd smelter sammen, og skaper særegent og medrivende teater.

Jeg hadde derfor store forventninger til Hav/Tales of a Sea Journey, der NIE for første gang samarbeider med en forfatter, islandske Sjón som har skrevet sangtekster til Björk, og vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2005 for romanen Skugga Baldur.

«Hav» tar utgangspunkt i at NIE i 2009 reiste med et fransk lasteskip fra Le Havre til Guadeloupe. Mens høststormene raser, begynner de å fortelle hverandre historier. Vi følger skjebnen til den danske mattelæreren Lisbeth på vei til ny jobb på Godthaab, og til to nordmenn, kaptein Mathisen med utrolige viderverdigheter under annen verdenskrig, og Ella fra Isfjord, halvt menneske og halvt mystisk sjøskapning.

Det gjennomførte scenebildet har det rette maritime preget, og David Pagans musikk både understreker og utfyller det visuelt uttrykksfulle og ofte humoristiske scenespråket. Med god støtte fra Jiří Jelínek og Iva Moberg går Kieran Edwards, Elisabet Topp og Margit Szlavik med energi og spilleglede inn for å skape levende mennesker av kapteinen, Ella og mattelærer Lisbeth, og det er ikke deres feil hvis de ikke lykkes, og de tre forblir endimensjonale postulater.
Mine forventninger ble ikke innfridd. Kanskje fordi jeg forventet noe annet, kanskje fordi humoren her ikke er min. For premierepublikummet moret seg stort og ga Hav stormende applaus.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 14. januar

 

Publisert: 17.01.11 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!