home

God folkelig underholdning

Grenland Friteater, på Marinemuseet i Horten, "Flukten" etter Arthur Omres roman

Grenland Friteater har lykkes med sin nye dramatisering av Arthur Omre. Denne gangen har kompaniet tatt for seg Flukkten, den frittstående fortesettelsen til Smuglere som teatret dramatiserte i 1998.

Manus og regi: Tor Arne Ursin Musikk: Guttorm Guttormsen Scenografi: Hans Georg Andersen og Kjersti Posti Høgli Kostymer: Guro Dale Lysdesign: Jean-Vincent Kerebel Med Lars Vik, Kjersti Posti Høgli, Even Bolstad, Olav Hanto og mange flere

For 18 år siden satte Grenland Friteater opp Smuglere. I år har Friteatret vendt tilbake til Arthur Omre, og Tor Arne Ursin har dramatisert Flukten, Smugleres frittstående fortsettelse. Forestillingen hadde urpremiere under Friteatrets egen festival. Som en del av Vestfold-Festspillene, og av Horten 150-års feiring, hadde den nypremiere søndag i Arthur Omres hjemby Horten.
Til tross for finalekampen i EM, var det ikke en ledig plass å oppdrive på tribunene da kveldslyset umerkelig forandret seg. Noe var i ferd med å skje. Kvinner og menn i klær fra en forgangen tid kom slentrende, scenen ble vekket til live som om vi intetanende, ved et trylleslag, skulle ha reist tilbake i tiden, for å oppleve et drama som utspilte seg for snart 100 år siden. Året er 1925, det er forbudstid og gode penger å tjene på spritsmugling. Anton Juel har allerede sittet inne et par ganger, nå er han huket igjen, og skal fraktes til Horten. Men én ting vet Anton Juel, han skal ikke gå i land i hjembyen under politieskorte med håndjern på. Folket i Horten har samlet seg på bryggen, en blankpusset veteranFord kommer kjørende med politimesteren, men da båten legger til kai, har Anton Juel forduftet.

Slik starter Anton Juels nye liv på evig og angstfylt flukt fra politiet. Han skifter navn til Karl Berg, og ender opp på nordvestlandet, nærmere bestemt i Os (egentlig Åndalsnes). Der blir han kjent med unge Josefsen (Even Bolstad) og starter en fiskehandel, en gros og i detalj. Han er en spiller, han er rask i hue, og han nøler ikke med å ta sjanser: På rekordtid legger Josefsen og han seg opp en klekkelig sum penger. Pensjonatets vakre frøken Unstad forelsker seg i ham, og han i henne, han blir et aktet medlem av småbyens bedre borgerskap. Lykken smiler til ham. Men samtidig er han ettersøkt, etterlysningene spikres opp over hele landet, og han mangler nødvendige ID-papirer. Han vet det bare er et tidsspørsmål før han blir tatt, og planlegger å rømme utenlands.

 Publikum flytter seg mellom tre spillesteder, Grønland i Oslo, hagen til pensjonatet i Os, og Karl Bergs fiskehandel. Ned til minste detalj er scenebilder og rekvisitter – for ikke å snakke om kostymene – så gjennomførte at vi føler oss hensatt til en annen tid. Tidsreiseperspektivet styrkes av de dyktige statistene som småprater helt ubesværet, og ikke later til å ane at vi sitter der og ser på dem. Denne dimensjonen, en hverdagslig eventyr-realisme som skaper teatermagi, er Fluktens absolutte styrke. Jean-Vincent Kerebels suverene lysdesign støtter opp om denne magien: Visuelt er Flukten en fryd, også når den gjentar det mest vellykte bildet fra teatrets «Harde tak» (2000): Lars Vik oppe på et tak, i skarp kontrast til nattehimmelen. Musikken fra 1920-årene, ypperlig framført av Guttorm Guttormsen, Halvard Kausland og Vidar Ytre-Arne, bygger opp om tidsillusjonen, og pausens kabaret, elegant framført av Christopher Stenhaug Johansen og Lise Hogstad, er en fulltreffer.

Godt ensemblespill over hele linjen: Lars Vik får overbevisende fram den forfulgte Karl Bergs stadige vekslinger mellom nervøs frykt og overdådig selvsikkerhet, og hans medspillere gjør en flott innsats, de fleste av dem i flere ulike roller.

Min eneste innvending har med manuskriptet å gjøre: Med sin lett abrupte fortellermåte er Flukten neppe lett å dramatisere. Tor-Arne Ursin har med hell fått fram de dramatiske høydepunktene, men det er ikke alltid like lett å følge begivenhetenes utvikling. Lenge trodde jeg for eksempel at Karl Berg skulle starte fiskemottak på Eidsvoll! Men ingen grunn til å være pirkete. Publikum lot til glatt å overse den slags detaljer. For, og det er langt viktigere, Flukten er godt, folkelig underholdningsteater som begeistrer.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen onsdag 2. juli

 

 

 

Publisert: 03.07.08 av IdaLou Larsen Bookmark and Share
En jaget mann

En jaget mann

Lars Vik spiller rollen som Anton Juel/Karl Berg, og får godt fram hvordan han hele tiden veksler mellom nervøs frykt og overdådig selvsikkerhet.

Foto Dag Jenssen

I lystig lag

I lystig lag

Det går livlig for seg på Oslo-kneipene der Karl Berg iblant søker tilflukt.

Foto Dag Jenssen

"Flukten"

"Flukten"

Den straffedømte spritsmugleren Anton Juel - alias Karl Berg - har en hustru. Men hun er ikke den eneste kvinnen i hans liv.

Foto Dag Jenssen