home

Bondestudentar i Bergen

Det Norske Teatret, Scene 2: «Vi har så korte armar»

Av Olaug Nilssen Regi: Marit Moum Aune Scenografi/kostymedesign: Milja Salovaara Med Silje Storstein, Audun Sandem, Marianne Krogh, Niklas Gundersen og Kristin Grue

Sceneversjonen av "Vi har så korte armar" er et interessant formelt eksperiment, men engasjerer lite.

I 2007 hadde Det Norske Teatret kjempesuksess med Olaug Nilssens dramatisering av sin egen roman, Få meg på for faen. Nå har Olaug Nilssen laget en sceneversjon av Vi har så korte armar, romanen hun ga ut tre år før Få meg på for faen.

Det er en del likhetspunkter mellom de to bøkene. I begge bærer for eksempel hjembygda det illevarslende navnet Skoddeheimen, og i begge møter vi sexlystne unge kvinner som leter etter kjærligheten. Men der Få meg på for faen fortalte historiene til tre forskjellige kvinner, Maria, Alma og kona til Sebjørn, vektlegger Vi har så korte armar å skildre moderne studentliv, slik det oppleves av Liv og Ølgjer, to unge som har to flyttet fra Skoddeheimen til Bergen.

Jeg har ikke lest boken som, kanskje for å understreke at den ikke har et klart handlingsforløp, har undertittelen Tilstandsrapportar, men av omtalene kommer det fram at Olaug Nilssen stadig og uten forvarsel veksler mellom nåtid og fortid, fantasi og virkelighet. Denne fortellerteknikken bruker hun også i sceneversjonen av boken, og det gjør det ikke alltid lett å følge med i det som skjer.

Historien fortelles av to jenter og en gutt som stadig «kikkar inn gjennom vindauga til folk» i håp om å få se «noko spennande som vi kan fortelja vidare», antakelig en slags moderne variant av den gamle bygdesladderen.

Men Olaug Nilssen bruker også jentene til å tegne et parodisk vrengebilde av dagens unge kvinnelige studenter, en gjeng som er mer opptatt av å føne håret og lakke neglene enn av å lese, som tømmer den ene rødvinsflasken etter den andre og «ler høgt når vi snakkar om alle elskarane vi har hatt». Det er i dette miljøet Liv anstrenger seg for å vinne innpass, selv om hun iblant snubler underveis.

Ølgjer er like hissig på rødvinen som Liv, men han har valgt å markere seg i miljøet ved å spille rollen som den livsfjerne, arrogante poeten som ikke vil menge seg med plebsen. Er han like forelsket i Liv som hun i ham, eller foretrekker han den sexy svenske jenta som digger diktene hans? Det blir aldri helt klart, men Nilssens konklusjon ser ut til å være at de to har så «korte armar» at de ikke klarer å nå fram til hverandre.

Ingen enkel oppgave å overføre en så oppstykket tekst til scenen. Marit Moum Aune har antakelig valgt det eneste rette, en stilisert og leken spillestil som fremhever drømmeperspektivet.

Ensemblet danser seg gjennom forestillingen, både til moderne rytmer som symboliser livet i storbyen, og til vemodige folkemusikalske toner i Skoddeheimen. Liv (Silje Storstein) og Ølgjer (Audun Sandem) holder seg til sine karakterer, mens de tre andre stadig hopper fra den ene rollen til den andre, snart er de kikkere, snart forskere, og ellers både lystige studenter, og Ølgjers foreldre. Et gjennomført og humoristisk spill fra hele ensemblet.

Scenograf Milja Salovaara lar scenene fra dagens studentliv gå for seg på en skrå hvit platting som står midt på scenen under en gigantisk lysekrone, mens de fleste tilbakeblikk på barndomstiden i Skoddeheimen skjer bakerst i scenerommet, et grep som med hell understreker skillet mellom nåtid og fortid.

Sceneversjonen av Vi har så korte armar er en svært litterær tekst, uten egentlig dramatiske elementer. Det er ikke opplagt at den burde blitt teater, selv om den er blitt et litt annerledes formelt eksperiment, og som sådan interessant nok, men lite engasjerende. For øvrig er det vanskelig å skjønne hvorfor Det Norske Teatret nå ser ut til å ha forlatt nynorsken til fordel for mer eller mindre troverdig dialektbruk.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 7. mars

 

Publisert: 08.03.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vi har så korte armar

Vi har så korte armar

Silje Storsten, Audun Sandem og ensemblet

Foto Erik Berg

Vi har så korte armar

Vi har så korte armar

Silje Storstein og Audun Sandem

Foto Erik Berg

Vi har så korte armar

Vi har så korte armar

Silje Storstein og ensemblet

Foto Erik Berg