Siste kritikker:

Meningen med livet?

Det Norske Teatret, Scene 3: «Sjuk ungdom»

Av Ferdinand Bruckner Oversatt av Marit Tusvik Regi: Peer Perez Øian Med Marie Blokhus, Morten Espeland, Frank Kjosås, Sigurd Myhre, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Ane Dahl Torp og Kaia Varjord

Hva skjer når unge mennesker selv må finne meningen med livet?

Den østerrikske dramatikeren Ferdinand Bruckner (1891-1958) skrev Sjuk ungdom (Krankheit der Jugend) i 1929. I de senere årene har stykket fått en renessanse, og torsdag hadde det Norgespremiere på Det Norske Teatrets Scene 3, i regi av Peer Perez Øian som i høst debuterte med en original og i hovedsak vellykket modernisering av Hedda Gabler på Nationaltheatret.

I Sjuk ungdom skildrer Ferdinand Bruckner noen hektiske uker i livet til sju unge mennesker på et pensjonat i Wien i 1920-årene, og Bruckner skildrer en tid hvor tradisjonelle moralske normer er gått i oppløsning, og hvor de unge, iallfall tilsynelatende, har frigjort seg fra de fleste hemninger.

Marie (Marie Blokhus) er nettopp ferdig utdannet lege, og hun har i et par år vært sammen med den mislykte forfatteren Petrell (Frank Kjosås). Hun har vært den sterke i forholdet, og underholdt ham, men han mener hun er for moderlig dominerende, og innleder et forhold til den ærgjerrige og målbevisste Irene (Ingeborg Sundrehagen Raustøl). Sviktet av Petrell, lar Marie seg forføre av venninnen Désirée (Ane Dahl Torp). Hun kommer fra en fin familie og har tydeligvis godt med penger, men hun er utagerende, desperat og depressiv. Hun har ligget med så mange menn at hun nå foretrekker kvinner. En av mennene hun har vært sammen med, er den evige studenten Freder (Sigurd Myhre). Han har stor tro på sine evner som kvinneforfører, og han står i med hushjelpen Lucy (Kaia Varjord), som han lokker til både å stjele og prostituere seg, men han tar egentlig sikte på å få den vellykte Marie til å gå med på å gifte seg med ham. Altmann (Morten Espeland) er ferdig lege, og har sonet en fengselsstraff for barmhjertighetsdrap.

Hos Bruckner foregår handlingen i Maries rom på pensjonatet: Peer Perez Øian har bevisst unngått å gi stykket en realistisk ramme: Alt utspiller seg her foran en massiv bakvegg i tre graffiti. Eneste rekvisitt er stigen på veggen. De sju skuespillerne er hele tiden til stede, de sitter like ved første benkerad, men reiser seg, kommer fram, spiller sine scener, og setter seg igjen.

Denne ukonvensjonelle løsningen gir en sterk, nær og medrivende opplevelse: skuespillernes intense, psykologisk realistiske utlevering av de kvasse, karakteriserende replikkene skaper en menneskelig troverdighet som står i effektiv kontrast til det overenkle scenebildet.

Med Sjuk ungdom står Peer Perez Øian for et originalt og selvstendig regikonsept samtidig som skuespillerne under hans personinstruksjon i glitrende ensemblespill skaper sju levende, nakne og sårbare mennesker.

I programmet understreker Det Norske Teatret stykkets historiske kontekst, og antyder at det varsler nazismens fremmarsj. I Peer Perez Øians oppsetning er Sjuk ungdom først og fremst moderne og aktuelt teater: en treffende skildring av unge søkende mennesker til alle tider, når samfunnet omkring dem ikke påtvinger dem en forhåndsgitt «mening med livet», men overlater til dem selv å finne ut av det: Noen klarer seg alltid - som Irene her. Mens andre uvegerlig vil gå under.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 28. mars