home

Foreldrehagen

Nationaltheatret, Malersalen «Foreldremøte»

Av Goksøyr & Martens Manus og regi: Toril Goksøyr/Camilla Martens Scenografi/kostymer: Olav Myrtvedt Med Ågot Sendstad, Henrik Mestad, Kai Remlov og flere

Denne gangen har foreldrene inntatt barnehagen. Men det er ungene vi publikummere bekymrer oss for.

På vei ned den korte bratte trappen til Malersalen oppdager vi at teatersalongen er borte, og vi blir stående i kø i mørket foran døra til et opplyst hus. Henrik Mestad og Kai Remlov prøver ut den ene koden etter den andre, men døren går ikke opp, Mestad som vil inn øyeblikkelig, maser mer og mer utålmodig etter koden. Endelig lukker bestyrer Marit (Ågot Sendstad) opp døren, og slipper oss inn i en typisk barnehage, med benker, små bord og stoler, og glade tegninger på veggene. Vi får beskjed om å henge av oss i gangen, og så slår vi oss ned hvor vi kan rundt omkring i rommet. Assistenten (Arben Bala) serverer kaffe, godt hjulpet av ivrige publikummere, småpraten går livlig, noen foreldre forteller om ungene sine, jeg får med meg brokker av historiene deres, mens Henrik Mestad, som sitter ved siden av meg, og viser seg å være pappaen til Karl, er en høylydt og masete møteplager som overdøver de fleste.

Ingen tvil, dette er ikke teater, men et ordentlig foreldremøte, og det fortsetter det å være når bestyreren Marit (Ågot Sendstad) tar ordet, og med ekte innlevelse lirer av seg en rekke politisk korrekte utsagn før hun gir ordet til assistenten – som uventet å begynne å snakke om den elendige lønna.

Etter hvert trer flere foreldre fram av anonymiteten: psykiater-pappaen til Alma (Kai Remlov) og mammaen hennes (Stine Marie Fyrileiv), mammaen (Heidi Goldmann) og stefaren (Ole Johan Skjelbred) til Almas bestevenninne Amanda, alenemammaen til Odin (Birgitte Larsen) som har veldig lyst til å bli bedre kjent med pappaen til Emilie (Emil Johsen). Alle kommer med forskjellige innspill, noen prinsipielle som når moren til Odin vil bannlyse ordet «nei», eller bestyreren forklarer at klærne til ungene ikke må ha lange farlige snorer, andre mer avslørende: pappaen til Karl har det med å «glemme» sønnen, men vil ha utvidet åpningstid, og pappaen til Emilie anklager Alma og Amanda for mobbing.
Da Goksøyr/Martens i Salong (2009) ironiserte over det bedre borgerskaps huskonserter, hadde de skaffet seg grundig dokumentasjon gjennom intervjuer og egen deltakelse på slike konserter. De bruker den samme teknikken i Foreldremøte, de har intervjuet småbarnsforeldre og barnehage-ansatte, og forestillingens autentisitet tyder på at de selv har deltatt på en rekke slike møter.
Så kan man spørre hvor Goksøyr/Martens egentlig vil hen. På den ene siden ønsker de nok også her å gjøre narr av en velstående overklasse som alle sine riktige meninger til tross, er langt mer opptatt av seg selv enn av sine barn, på den andre siden er bekymringene til Emilies far reelle nok. Til slutt blir de fraværende barna de viktigste personene i stykket. Det er vanskelig å si om det fra starten av har vært hensikten. Den drømmeaktige sluttsekvensen der Odin og Emilie plutselig dukker opp som tiåringer, markerer et unødig og uventet brudd med oppsetningens øvrige nitide dokumentarisme, og gir inntrykk av at Goksøyr/Martens har mistet noe av kontrollen over prosjektet.
Nok en gang gjør Nationaltheatrets skuespillere en glimrende innsats i en helt uvanlig spillestil. De leter etter ordene, hakker opp setningene, kremter og æh’er så overbevisende at hadde man ikke gjenkjent dem fra utallige andre roller, ville man trodd at de var helt ekte møtedeltakere. Det må være voldsomt konsentrasjonskrevende å spille så realistisk når man er omgitt av publikummere som kan følge den minste mimikk, og iblant nærmest dytter borti en.
Teatermessig er denne totale mangel av avstand mellom aktør og tilskuer det mest spennende ved Foreldremøte. Selv om oppsetningen gjennomgående er vittig, og vil kunne gi aha-opplevelser til alle som en gang har deltatt på møter, bør den først og fremst mane dagens foreldre til en meget betimelig ettertanke.

 Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 4. april

Publisert: 06.04.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Foreldremøte

Foreldremøte

Ågot Sendstad (bestyrer) og i midten Emil Johnsen (pappaen til Emilie)

Foto Bjørn Frode Homgren/Nationaltheatret

Foreldremøte

Foreldremøte

Henrik Mestad (pappaen til Karl)

Foto Bjørn Frode Homgren/Nationaltheatret

Foreldremøte

Foreldremøte

Kai Remlov (pappaen til Alma)

Foto Bjørn Frode Homgren/Nationaltheatret