home

Ujevn «Ulovleg norsk»

Det Norske Teatret, Scene 3 «Ulovleg norsk»

Av Maria Amelie/Nina Wester Regi: Nina Wester Med blant andre Ingeborg S. Raustøl, Sverre Bentzen, Ragnhild Hilt og Espen Løvås

Til tross for enkelte gode scener, er «Ulovleg norsk» dessverre ikke godt politisk teater.

I samme uke er det blitt vist to oppsetninger på Det Norske Teatret som begge tar opp nordmenns forhold til det fremmede, gjestespillet Rabinowitz og teatrets egen Ulovleg norsk.


I motsetning til Rabinowitz, foregår Ulovleg norsk i våre dager: Det er bare et par måneder siden russisk-fødte Maria Amelie, som aldri hadde fått oppholdstillatelse i Norge, ble arrestert på Nansen-skolen der hun holdt foredrag, og kort tid etter sendt ut av landet.
Saken vakte stor oppsikt, og førte til så allmenne reaksjoner at det til slutt ble gjort en mindre endring i regelverket:, og Maria Amelie har nå fått innvilget lovlig opphold i Norge.
I 2010 ga hun ut den selvbiografiske boka Ulovlig norsk, der hun blant annet forteller om hvordan hun som tenåring opplevde først en usikker tilværelse i hjemlandet, deretter sjokket ved å måtte forlate Finland der hun hadde klart å finne seg til rette, men der foreldrene fikk avslag på asylsøknaden, og til slutt  møtet med de norske asylmottakene.
Hun forklarer overbevisende hvorfor hun først strittet imot å finne seg til rette i Norge: Hun ville ikke som i Finland oppleve å knytte seg til mennesker som hun ville bli nødt til å forlate. Men litt etter litt ble hun mer og mer norsk, og når det definitive avslaget kom, valgte hun og familien å bli ulovlig i Norge.
Da Det Norske bestemte seg for å dramatisere Maria Amelies bok, var det ennå uvisst hvor lang tid det ville ta før hun fikk vende tilbake til Norge. Like etter utvisningen støttet opinionen henne fullt og helt, men litt etter litt endret dette seg, og oppsetningen slutter med at over halvparten av befolkningen mener hun bør sendes ut av landet.
Da sklir bakveggen til side, og Maria Amelie (Ingeborg S. Raustøl) tar tak i kofferten, og vandrer ut i det store intet. Hadde Maria Amelie ennå ikke kommet tilbake, ville naturligvis denne scenen virket langt sterkere enn den gjør i dag.
Nina Wester som både har dramatisert Ulovlig norsk og regissert oppsetningen, har forsøkt å utvide problemstillingen til å gjelde vår asylpolitikk generelt. Maria Amelies tilfelle langt fra er enestående, og derfor åpner Wester forestillingen med å la nesten alle de medvirkende presentere seg som Maria Amelie.
En god idé, men den følges ikke godt nok opp. Vi møter riktignok flere ulike flyktninger på asylmottaket, men de forteller faktisk Maria Amelie selv om i boken, og eter hvert konsentrerer handlingen seg mer og mer om henne og hennes utvikling.
Det kan ikke ha vært lett å dramatisere en så velkjent historie, og resultatet er en ganske ujevn oppsetning. Til tider har den både fart og humor, men iblant er den ganske langdryg. Den politiske satiren blir dessverre så endimensjonal at den mister effekt. Espen Løvås spiller den selvsikre, umenneskelige og dumme Loven, og slik Nina Wester har instruert rollen, er Loven en atletisk og spenstig fyr som hopper rundt og brøler ut sine kommandoer med et så voldsomt overspill at Loven ender opp som en burlesk komiker, og overhodet ikke virker skremmende eller farlig.

Antakelig fordi arrestasjonen fant sted på Nansenskolen, har Wester valgt å la salige Nansen med mellomrom oppsøke Maria Amelie med symbolsk isbjørnprat, et grep som fungerer dårlig. Det kan tenkes at Wester har ment noe spesielt ved å la Løvås også spille ungguttene i Maria Amelies liv. I så fall er meningen uklar. Løvås klarer rolleskiftet uten problemer, men hadde han i stedet også spilt Nansen, ville den norske ambivalensen kommet klart til syne, og gitt oppsetningen større tyngde. Ikke for det: Nils G. Mulvik er en riktig flott polarhelt.
Det er også vanskelig å skjønne hvor Wester vil hen både med de innlagte drømmesekvensene og med de folkelige, cabaret-aktige allsang-innslagene. Problematisk er det også at oppsetningen etterlater tilskueren med en rekke ubesvarte spørsmål: Hvordan klarte for eksempel Maria Amelie å komme inn på Universitetet i Trondheim når hun ikke hadde fått lov til å avlegge eksamen på videregående?
Med Ingeborg S. Raustøl i spissen gjør ensemblet en god jobb, og en pluss-side er at mange av skuespillerne ikke er etnisk norske. Men ingen tvil om at Rabinowitz er langt mer treffsikkert og aktuelt politisk teater.

Denne anmeldelsen sto i KLasekamprn mandag 16. mai
 

Publisert: 17.05.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen, kritiker19.05.11 17:23
Min "kritikk" på dette punktet går ut på at oppsetningen etterlater dette som et åpent spørsmål, og dette mener jeg er villedende for tilskueren! Takk skal du ha for at du klargjør forholdet, Marius Podolski!
Marius Podolski18.05.11 19:51
Jeg har ikke sett forestillingen, men jeg ønsker å komme med en liten faktaopplysning re. anmeldelsen. Maria Amelie - eller Madina Samalova, om man vil - besto VGS med glans. Fullt i henhold til Norsk lov. Og hun søkte inntak på NTNU med offentlig godkjente karakterer. NTNU har også gått ut med sin begrunnelse for inntaket. http://www.ntnu.no/aktuelt/maria-amelie
Ulovleg norsk

Ulovleg norsk

Maria Amelie (Ingeborg S. Raustøl) og ensemblet

Foto Dag Jenssen

Ulovleg norsk

Ulovleg norsk

Maria Amelie (Ingeborg S. Raustøl) sendes ut av Norge

Foto Dag Jenssen

Ulovleg norsk

Ulovleg norsk

Foto Dag Jenssen