Siste kritikker:

Provoserende om sexkjøp

Litteraturhuset, Kompani Camping i samarbeid med Det Norske Teatret viser «Det stykke natt»

Av Toril Solvang Regi: Katinka Rydin Berge Komponist: Martin Horntveth Scenografi/kostyme Marcus Olson Med Kaia Varjord, Hege Aga Edelsteen, Øyvin Berven og Emil Johnsen

«Det stykke natt» er en aktuell, morsom og totalt politisk ukorrekt forestilling.

«Vi vil underholde publikum med uredd scenekunst om vår samtid», står det på Kompani Campings hjemmeside, og med Det stykke natt, såvidt jeg skjønner deres første produksjon, er det nettopp det de gjør. De har laget en provoserende kritisk kommentar til loven av 2009 som kriminaliserer sex-kjøp.

Selv om det er over to år siden loven ble vedtatt, vekker den fremdeles debatt, også blant politikere, fordi flere mener den ikke har ført til mindre prostitusjon, bare til at sexhandelen har flyttet innendørs.
Men det er ikke den problemstillingen som opptar dramatiker Toril Solvang og Kompani Camping. Det stykke natt er et ukonvensjonelt og friskt angrep på en lov som, slik de ser det, begrenser menneskets valgfrihet og rett til å bestemme over eget liv.
Forestillingen bygger på faktiske intervjuer og samtaler med både kvinner og menn som kjøper og selger sex. I stykket er det den kvinnelige hovedpersonen, her bare navngitt som F, som har fått klarsignal for «et seks måneders feltarbeid i prostitusjonsmiljøet etter innføringen av sexkjøploven i 2009», et prosjekt hun skal dokumentere i bokform.
Den første hun intervjuer er Reidar. Han forteller om sine erfaringer med sexkjøp i Pattaya, som har endt med at han er blitt skilt fra sin norske kone, og nå er gift med en thailandsk kvinne som han har forelsket seg i, mens hun på sin side har inngått et rent fornuftsekteskap.
Nestemann ut er Fredrik, den mannlige horen som finansierer studiene med sexsalg, i hovedsak til gifte menn fra det bedre borgerskapet, som dermed klarer å opprettholde et normalt familieliv.
Det samme er tilfelle med advokaten som er blitt fast kunde hos horen Helga. Til tross for en uheldig start – hun ble mishandlet av en brutal albaner – har hun fortsatt i yrket, og trives med det.
Deres beretninger utgjør hovedtyngden av første akt, men litt etter litt kommer F mer i fokus. Hun lever sammen med en ung mann, men samlivet halter, og hennes voldsomme interesse for andres kjønnsliv, skyldes at hun ikke har noe forhold til egen seksualitet, kanskje fordi hun undertrykker sine lesbiske tendenser?
Etter pause tar F’s problemer mer plass, men vi får også møte en politisk korrekt feministisk kjønnsforsker av hankjønn som på foredragsturné bruker sin autoritet til å skaffe seg one night stands, en invalid unge mann som ikke har noen annen mulighet enn å kjøpe sex i Thailand, og ikke minst Pia. Hun er stripper, prostituert og samfunnsdebattant som «kjemper for retten til å bestemme over (sin) kropp».

Fordi Det stykke natt i første akt nærmest idylliserer sexhandel, ventet jeg at bildet etter pause skulle balanseres. Når det ikke skjer, må det skyldes et bevisst valg: De tre kvinnene i Kompani Camping vet naturligvis mye om prostitusjonens mørke sider, men mener altså at det i dagens politiske klima er viktig å vise at prostitusjon ikke alltid er ensbetydende med fysisk og psykisk elendighet, at «offer»begrepet ikke alltid er like opplagt, og at dagens såkalte seksuelt frigjorte kvinner ikke nødvendigvis har et uproblematisk forhold til sex.
Akkurat på dette punktet lykkes teksten dårligst: den blir for springende og kvasilitterær til å engasjere, men som F gir Kaia Varjord et godt bilde av en usikker, litt nevrotisk, angstfylt ung kvinne med problemer.
Det beste ved stykket er F’s samtaler med sine intervjuobjekter. De har både fart, humor og rytme, og skuespillerne gjør en flott innsats.
Med vittig overskudd er Emil Johnsen først kynisk mannlig prostituert og deretter politisk korrekt kjønnsforsker, før han totalt skifter personlighet og blir en kåt men hjelpeløs ung mann i rullestol. Hege Aga Edelsteen er fandenivoldsk som lystig stripper, og som horen Helga en taper som har funnet seg til rette i livet, mens Øyvin Berven i ulike skikkelser gjør seg til den enkle mannskulturens forsvarer.
I Det stykke natt har Toril Solvang dristig gitt seg i kast med et dobbelt prosjekt: På den ene siden et slags forsvar for prostitusjon, på den andre en psykologisk spennende skildring av en ung moderne kvinne. Hun lykkes dessverre ikke helt med det siste, men Det stykke natt klarer med glans både å engasjere, more og provosere når teksten med vektige argumenter og helt uten frykt for å forfekte politisk ukorrekte standpunkter, oppfordrer til en viktig og forsømt, for ikke å si fortiet debatt. Så er det bare å håpe at noen våger å ta opp hansken.