Oss duster imellom

Det Norske Teatret, Scene 3 «Eit langt og lykkeleg liv»

Av Per Schreiner Til nynorsk ved Margunn Vikimgstad Regi: Eirik Nilssen Brøyn Med Per Schaaning, Jorunn Kjellsby, Marianne Krogh og Thomas Bye

Per Schreiner kan skrive gode replikker, men hans scenedebut mangler den dramatiske spenningen som kjennetegner godt teater.

Norsk Dramatikkfestival har vært avholdt siden 1985, etter 2000 stort sett annet hvert år. Gjennom festivalen er vi blant annet blitt kjent med dramatikere som Arne Lygre, Liv Heløe og Maria Tryti Vennerød. Årets jury, forfatter og skuespiller Anne Bache-Wiig og regissørene Eirik Nilssen Brøyn, Harry Guttormsen, og Tyra Tønnesen har blant 80 anonymt innsendte tekster funnet fram til åtte «vinner»manuskripter.

Ett av dem er Eit langt og lykkelig liv av Per Schreiner, forfatteren av Den brysomme mannen, NRK-hørespillet som vant Ibsenprisen i 2004, og i 2006 ble til en prisbelønnet film av Jens Lien. Det er for øvrig ikke første gangen en dramatikkfestivaljury har funnet fram til en tekst av Per Schreiner: NRK Drama produserte i 2004 hans innsendte Plutselig som hørespill.
Per Schreiners Eit langt og lykkeleg liv fikk æren av å åpne både Dramatikkfestivalen og sesongen på Det Norskes Scene 3 der oppsetningene skal konsentrere seg om «tekst, skodespelar og regissør». Vi møter Bunne (Per Schaaning), en middelaldrende mann som har fått beskjed av fastlegen om å spise mer fisk, helst en sild i uken. Bunne kommer vandrende inn i stuen. Han bærer en tallerken med en enslig sild på, og setter seg pertentlig i sofaen for å starte frokosten. Tolv teatertimer senere er han ikke kommet lenger, men vi er blitt kjent med hans gamle geskjeftige mor Margrethe (Jorunn Kjellsby), med hans fraskilte, fullstendig konturløse kone Kathrine (Marianne Krogh) og med den velmenende nabosønnen Nils (Thomas Bye). Alle tre har det til felles med Bunne at de er dødsens kjedelige duster – eller for å si det med eks-kona Margrethe når hun forklarer hvorfor hun i sin tid falt for Bunne: «Han hadde så mykje ved seg (…) Han skrytte ikkje. Han var ikkje politisk interessert. Han var ikkje opptatt av pengar. Han var ikkje sjukleg forfengeleg.(...)Han var ikkje opptatt av karriere.».
Per Schreiner utleverer sine fire selvsentrerte personer gjennom treffende, småvittige replikker, og sammen med skuespillernes avslørende kroppsspråk og mimikk, skaper regissør Eirik Nilssen Brøyn nitide og detaljerte replikkinstruksjon en rekke tatt-på-kornet situasjoner vi alle kan kjenne oss igjen i.
På ett plan er Eit langt og lykkeleg liv en småpussig samfunnssatire, men stykket mangler dessverre den psykologiske spenningen og den dramatiske nerven som god scenekunst krever.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen 29.august 2011

 

Publisert: 30.08.11 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!