home

Annerledes barneteater

Nationaltheatret, Amfiscenen «Istialia»

Av Nina Ossavy, Marius Kolbenstvedt og Iben Ossavy Kolbenstvedt Regi: Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt Scenografi: Marius Kolbenstvedt, Nina Ossavy og Per Amund Riseng Videodesign: Boya Bøckman Med blant andre Pia Tjelta, Henning Farner, Frank Havrøy og Jan Hårstad

Til tross for enkelte svakheter, spesielt for mange innslag med voksenhumor, kan «Istialia» anbefales barn i alle aldre.

Klassikerne skal naturligvis ha sin plass på et nasjonalteaters repertoar, men teatret må også gi plass til nye og annerledes oppsetninger. Dette er en selvfølge hva voksenteater angår, og det burde være like selvfølgelig når det gjelder tilbudet til barn og unge. Men slik har det ikke vært hittil: I år etter år har Nationaltheatret satset trygt på kjente og kjære barneklassikere som Reisen til julestjernen, Folk og røvere i Kardemomme by og Dyrene i Hakkebakkeskogen.
Det er derfor gledelig at teatersjef Hanne Tømta har valgt å gå nye veier, og innledet et samarbeid med frigruppen Fabula Rasa som tidligere bl.a. har gjort seg bemerket med barneforestillingene, En hemmelig hage og Veras vinduer.
For anledningen er Amfiscenen totalt ombygd: Vi kommer inn i et hvitt rom, en slette dekket av sand og småstein, og de bratte, hvite trappetrinnene vi publikummere tar plass på, gjør at vi på sett og vis blir en del av det underlige golde landskapet der to menn ligger og sover kledd i hvite lakener med trykte bokstaver på. Det er Ingenting (Henning Farner) og Noenting (Frank Havrøy. Sammen med YrgoRengi (Runhild Olsen) og vismann Barasisan bor de i fantasilandet Istialia som Iben fra Nesodden (Pia Tjelta) kommer til, etter at hun først er blitt mobbet ned i en kasse av to klassevenninner, og deretter er blitt slått K.O. av sin temperamentsfulle og hyperkristne gymlærer (Per Christian Ellefsen).
Ingenting og Noenting, to voksne utgaver at Inge og Noah, Ibens bestevenner i den virkelige verden, er veldig glade i å spise gode bøker, og gjør det hele tiden. De elsker også alle slags rare og fremmede ord, og Iben kommer godt ut av med dem. Men så skjer det ting, og Iben må ut på leting etter vismannen Barasisan. Underveis dukker skolens helsesøster og den uheldige gymlæreren opp, men i Istialia er de blitt til den ærgjerrige paleontologen Asta Nielsen og den kristne fundamentalisten Salige Sakarias. En stund truer katastrofen, men Iben våger å stå oppreist midt i faren.
Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt har spunnet videre på datteren Ibens oppdiktede fantasiverden Istialia. Hun sier selv i programmet at hun ikke helt kjenner seg igjen i deres versjon av den verden hun selv har skapt. For en stor del kan det nok skyldes at enkelte elementer i stykket som Ossavy/Kolbenstvedt har diktet opp, så absolutt hører hjemme i den voksne verden, spesielt gjelder det Salige Sakarias og Asta Nielsen.
I programmet leverer Ossavy/Kolbenstvedt et godt forsvar for at barn ikke nødvendigvis skal forstå alt de ser på scenen, samtidig som de minner oss om at «voksne undervurderer barn og unges evne til refleksjon, tolkning og innsikt». Men på premieren var det bare de voksne som lo og moret seg over replikkene til Salige Sakarias og Asta Nielsen, barna fattet overhodet ikke poengene
Å få de voksne til å le slik at de også skal få noe ut av en familieforestilling, er en typisk institusjonsteatertradisjon. Jeg hadde ikke ventet at den skulle følges opp av Fabula Rasa.
Visuelt er forestillingen meget vellykket. Kontrasten er effektiv og dramatisk spennende mellom Istialias golde sanddyner og de mange videoprojeksjonene som spenner fra en fantastisk verden med overdådige blomster, sprelske fossiler og seiersrike maneter til realistiske og morsomme scener fra Nesodden skole der Iben Ossavy Kolbenstvedt spiller seg selv. Hun tolkes ellers meget overbevisende av Pia Tjelta.
For virkelig å appellere til tilskuernes fantasi og innlevelsesevne burde nok selve historien vært enklere og tydeligere fortalt. Men jeg er ellers enig med min 13-årige konsulent som mener at enkelte svakheter til tross, kan Istialia anbefales til barn i alle aldre.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 29. august 2011

Publisert: 30.08.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

caroline26.09.11 15:48
oh jeg likte teateret veldig godt det er det beste jeg har sett til nå(teater),jeg like veldig godt starten av teateret veldig fint teater
Petter Claussen31.08.11 15:18
Ikke minst er dette er en STOR visuell opplevelse. Særlig fabeldyrene og skjelettene til Brita Skybak (http://www.skybak.net) og animasjonen til Julie Engås bringer deg inn i den andre verdenen!
Istialia

Istialia

Pia Tjelta (Iben) og Salige Sakarias (Per Christian Ellefsen)

Foto Erik Aavatsmark

Istialia

Istialia

Pia Tjelta (Iben) og Jan Haarstad (Barasisan)

Foto Erik Aavatsmark

Istialia

Istialia

Pia Tjelta (Iben) med Henning Farner (Ingenting) og Frank Havrøy (Noenting)

Foto Erik Aavatsmark