home

60 års kvinnehistorie?

Nationaltheatret, Malersalen «I år skal det være moderne»

Idé og tekst: Liv Heløe Regi og dramaturgi: Kai Johnsen Musikk og lyddesign: Henrik Hellstenius Scenografi og kostymedesign: Olav Myrtvedt Med Anneke von der Lippe, Stine Marie Fyrileiv, Birgitte Larsen og Silje Aker Johnsen

«I år skal det være moderne» oppfyller dessverre ikke forventningene.

«I år skal det være moderne iscenesetter dilemmaer og problemstillinger knyttet til det å være kvinne, og undersøker hvordan forholdet til blant annet kropp, familie, arbeid, politikk og teknologi har utviklet seg fra 1950-tallet frem til i dag», skriver Nationaltheatret i sin forhåndsomtale. Dramatiker Liv Heløe legger til at forestillingen «fremfor alt ... er et kunstprosjekt, en teatral undersøkelse av et tidsrom». Sammen med komponist Henrik Hellstenius og instruktør Kai Johnsen har hun arbeidet med prosjektet i over tre år, og i sluttfasen har også de tre skuespillerne, sanger Silje Aker Johnsen og scenograf Olav Myrtvedt kommet med sine bidrag, blant annet har von der Lippe, Fyrileiv og Larsen intervjuet sine mødre om deres erfaringer.
Norske dramatikere har ikke tidligere interessert seg for samfunnsutviklingen de siste 50-60 årene sett ut fra et kvinneperspektiv, og når de sceniske uttrykkene også skal spenne «fra klassisk radioteater til eksperimentell performancekunst», burde alt ligge til rette for en spennende, annerledes teateropplevelse. Men jeg ble skuffet.
I en slags prolog forklarer de fire aktørene sitt prosjekt: En kronologisk gjennomgang av årene fra 1945 til 2011, illustrert med fire scener fra kvinners liv, pluss enkelte «håndvesketekster» og en del sanger.
Etter en innledning der vi møter en ung og optimistisk Werna Gerhardsen, og en noe forvirret vise om kunsten å slakte kaniner, er vi kommet til anno 1959: Den første episoden skildrer trebarns-moren Beate som nettopp har gjennomført abort med gummislange på badet, og får uønsket besøk av svigermor.
Neste kvinne vi møter er en hjemmeværende husmor i 1962, som nærmest får orgasme når en kjekk selger demonstrerer en Electrolux-støvsuger for henne. Så følger en Club 7sketsj fra 1972 med en proletarisert akademiker og en bortskjemt, nevrotisk vestkant-frue, og til slutt et forvirret og ulykkelig kjærlighetsforhold fra 1976 – og dermed er det ingen flere kvinnelivs-episoder. De er for øvrig alle er ispedd revyinnslag og biografiske sanger om Sonja Henie og spionen Gunvor Galtung Haavik . En vittig «håndveske-tekst» med såkalte tidstypiske kvinnelige drømmer i tiden 1976-2011 oppsummerer utviklingen.

De fire scenene er antakelig ment å «iscenesette dilemmaer og problemstillinger knyttet til det å være kvinne». Men nettopp fordi det er de som bærer forestillingen, får det katastrofale følger at spesielt de tre første rett og slett er for dårlige. Selv om historiene er fortalt ut fra et jeg-perspektiv, blir kvinnene aldri levende vesener, men en slags klisjélignende postulater, overbærende skildret av dagens bedrevitende medsøstre, men langt fra representative for sin tid. Det er synd, for når prosjektet nærmer seg vår tid, blir satiren, om ikke mer original, så iallfall mer slagferdig og treffsikker.

Visuelt skildres tidsspennet mellom 1945 og 2011 via videoprojeksjoner på Malersalens smale og langstrakte bakvegg, i utgangspunktet en god idé, men
bortsett fra et nærbilde av Nixon, en oljeplattform og et demonstrasjonstog mot ett eller annet, er dessverre bildene så uklare og utydelige at de sier lite om utviklingen.
Prosjektets skapere har satt seg som mål på den ene siden å undersøke «mulige fundamenter for norske kvinners virkelighet i dag», på den andre å skildre sosialdemokratiets og velferdsstatens utvikling i de siste 60 årene, og som om ikke det skulle være nok, har de også ønsket å uttrykke alt dette i et scenekunstspråk som spenner fra datidens klassiske til dagens eksperimentelle.

Mon tro om en forklaring på at I år skal det være moderne ikke kommer i mål, kan være at ambisjonene ikke bare har vært for høye, men også for uklare. De tre skuespillerne og sanger Silje Aker Johnsen går med sjarm og energi inn for oppgaven. Det er ikke deres feil at resultatet ikke er bedre.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 3. september

Publisert: 04.09.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
I år skal det være moderne

I år skal det være moderne

Anneke von der Lippe, Stine Marie Fyrileiv, Silje Aker Johnsen og Birgitte Larsen

Foto Gisle Bjørneby

I år skal det være moderne

I år skal det være moderne

Birgitte Larsen, Silje Aker Johnsen, Stine Marie Fyrileiv og Anneke von der Lippe

Foto Gisle Bjørneby

I år skal det være moderne

I år skal det være moderne

Anneke von der Lippe på dramatisk tur til Club 7 i 1972

Foto Gisle Bjørneby