home

Intelligent teaterunderholdning

Nationaltheatret, Amfiscenen: «Kunst» Av Yasmine Réza

Oversatt av Christine Amadou Regi og manusbearbeidelse: Kjetil Bang-Hansen Scenografi: John-Kristian Alsaker Med Kim Haugen, Mads Ousdal, Trond Espen Seim

«Kunst» er noe så sjeldent som vittig, elegant, og briljant spilt teater

Kunst ble uroppført i Paris i 1994, og markerte Yasmine Rézas gjennombrudd som dramatiker. I 1997 ble stykket en suksess på Nationaltheatrets Hovedscene, og i 1998 vant det en høythengende Tony Award i New York.

Av Yasmine Réza har Nationaltheatret satt opp Et spansk stykke i 2006, og Blodig alvor i 2010. Roman Polanskis filmversjon av dette stykket med Kate Winslet og Jodie Foster i kvinnerollene får premiere om et par uker.

Mens Blodig alvor var en vittig komedie om konfliktene mellom to moderne ektepar, tar Kunst opp det etter hvert problematiske forholdet mellom tre gamle venner. Utgangspunktet er at hudlegen Sigurd, som også elsker all moderne kunst som er «in», og utvilsomt har ambisjoner om å klatre oppover den sosiale rangstigen, har gitt 400 000 kroner for et stort maleri som ikke forestiller noen ting, men er helt hvitt, med noen hvite striper.

Hans gamle venn, flyingeniøren Martin, reagerer voldsomt på at Sigurd har kastet bort så mange penger på det Martin kaller «den dritten». Han håper at deres felles venn, Yngve, som nettopp har gått over i ny jobb som salgskonsulent i papirbransjen, skal være enig med ham. Imidlertid er Yngve en velviljens mann, som dessuten har mer enn nok med sitt eget kompliserte privatliv.

En kveld de tre vennene treffes, blusser uenighetene om det hvite maleriet opp igjen, og etter hvert utvikler det seg til en følelsesladd krangel som ender med at Martin i raseri gyver løs på Sigurd. Yngve prøver å legge seg imellom og blir den som tar støyten, i mer enn en forstand. Men gemyttene roer seg til slutt, og vennskapsbåndene overlever.

Kunst har ingen «intrige« i ordets egentlige betydning. Til en viss grad gir Yasmine Réza en overbevisende skildring av de tre vennene, men samtidig er det en forholdsvis overfladisk skildring, ettersom vi får vite svært lite om dem. Gjennom sin forsøksvise analyse av vennskapet mellom de tre antyder hun her, som i sine andre stykker, at teksten har en dypere dimensjon.

Denne dimensjonen får aldri noen framtredende plass, men det er nettopp fordi den hele tiden er en slags undertekst til replikkene, at «Kunst» er en usedvanlig vittig og morsom komedie.

I 1997-oppsetningen hadde regissør Pål Løkkeberg valgt å la stykket utspille seg i sin franske ramme. Denne gangen har Kjetil Bang-Hansen overført handlingen til norske forhold, og hans aktualiserende bearbeidelse av Christine Amadous i utgangspunktet nyanserte gjendiktning fungerer utmerket. I enda større utstrekning enn i Yasmine Rézas senere komedier, er de vittige og treffsikre replikkene selve bærebjelken i Kunst, og deres norske utforming blir derfor en av forutsetningene for at stykket skal fungere.

Den andre og viktigste forutsetningen, er skuespillerne. Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim gir alle briljante, presise og utleverende skildringer av Yngve, Martin og Sigurd. Ned til minste detalj bidrar kroppsspråk og mimikk til at replikkene sitter som skudd, timingen er feilfri, og samspillet oppmerksomt og overbevisende. Kjetil Bang-Hansens regi sørger for riktig timing og rytme, og John-Kristian Alsakers hvite scenografi er akkurat passe nøytral, samtidig som den bekrefter at stykket tross alt utspiller seg i et pent borgerlig miljø.

Kunst er en god gammeldags salongkomedie, intelligent teaterunderholdning av høy klasse – og det er ikke å forakte!

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 21. november
 

Publisert: 21.11.11 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Kunst

Kunst

Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim

Foto Erik Aavatsmark

Kunst

Kunst

Trond Espen Seim, Kim Haugen og Mads Ousdal

Foto Erik Aavatsmark

Kunst

Kunst

Mads Ousdal, Trond Espen Seim og Kim Haugen

Foto Erik Aavatsmark