Buskis på Torshov

Nationaltheatret,Torshovteatret: «Jåtåkdag – Komilab nr.6»

Av Jan Gunar Røise og Thorbjørn Harr Regi; Thorbjørn Harr/Jan Gunnar Røise/Mariann Hole Musiker: Stian Carstensen Scemografi: Olav Myrtvedt Kostymer: Olav Myrtvedt, Cathrine Engehagen Bråthen Med Mariann Hole, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise

I Komilab Nr. 6 har tydeligvis Torshov-trioen satt seg mål å utforske den «folkelige humoren».

Lørdag hadde Komilab Nr.6 premiere på Torshovteatret, og beviste nok en gang at Torshovtrioen – Thorbjørn Harr, Mariann Hole og Jan Gunnar Røise – stadig er opptatt av å gå nye veier. Med sitt Komilab Nr. 6, Jåtåkdag, har de tre skuespillerne opplagt forlatt ideen både om å «lete etter alvoret i komedien, og etter komedien i alvoret». I programmet skriver de selv at «de ønsket å se hva som skjer når vi, tre skuespillere, står for regi og tekst og i tillegg spiller alt selv».Det er sikkert riktig, men Jåtåkdag viser også at trioen denne gangen tydeligvis er på jakt etter komikken i folkekomedien og folkerevyen, buskisen som den gjerne kalles etter den svenske forkortelsen for buskteater. Det understrekes av det vellykte samarbeidet deres med musiker og trekkspillvirtuos Stian Carstensen som i beste folkelige revytradisjon stadig inviterer publikum med på en lystig ferd.

Utgangspunktet for det hele skal være at Jan Gunnar Røise, da han i 2000 fremdeles gikk på Teaterhøyskolen, gjorde stormende lykke ved å klatre opp på en kommode og fortelle historier fra den fiktive øst-europeiske landsbyen Jåtåk. Sammen med Thorbjørn Harr har han nå diktet opp en fortelling om Jåtåk-brødrene Anton og Bror, og deres lidenskapelige forhold til den vakre Vinja.

Men i dette er ikke en komedie i ordets egentlige forstand, og det dukker stadig opp nye rare personer som ikke har noe med Jåtåk å gjøre, for eksmpel indianergutten Abanoki som hele tiden mislykkes i hjortejakten, men har direkte forbindelse til svenske Jonas som studerer matte i Vännersfoss og lever i et hett kjærlighetsforhold til den arbeidsløse illustratøren Misha.

Til tross for en del småpussige sketsjer– for eksempel «Bom-saga-sangen», et godt eksempel på skikkelig folkelig revyhumor, og framført med glans av ensemblet og Stian Carstensen – opplevde jeg at det var langt mellom de virkelig morsomme numrene i forestillingens første del.

Publikum lo imidlertid hjertelig mesteparten av tiden, og jeg kan ikke se bort fra at teksten inneholder en rekke artige hentydninger til fenomener som er meg ukjente – for eksempel TV-serier og populære revyer.

Men objektivt sett tar forestillingen først virkelig av i annen halvdel. Da legger skuespillerne definitivt forsøket på å lage en slags tekstbasert  folkekomedie på hyllen, og gir seg revyen i kast – med overbevisende resultat. Kvinnesaksvisen «Kvinner i arbeid»  som begynner slik «Kom dig ut av ditt kök, och lämna din mann/Han er bara en gök (kort), ko-ko, kom dig ut när du kann» er et godt eksempel på denne vellykte humoren. Det er vel ikke bare tilfeldig at den er på svensk?

I det hele tatt: I annen del følger det ene vittige påfunnet etter det andre, skuespillerne sprenger rammene for sitt personlige univers, og og det blir virkelig mulig å le helhjertet og spontant av de ypperlig framførte ablegøyene.

Bare synd at ikke hele Jåtåkdag holder samme nivå!

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 30. januar
 

Publisert: 31.01.12 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!