home

Annerledes barneteater

«Urmakarens hjarte» gjester Det Norske Teatret

Manus: Miriam Prestøy Lie
Regi: Torkil Sandsund
Scenografi/kostymedesign/video setdesign/papirklipp
Dordi Strøm
Lysdesign: Torkel Skjærven
Video: Amanda Steggell
Med Per Vidar Anfinsen, Laufey Elíasdóttir, Morten Espeland, Unni Løvlid og Irene Waage
Produsert av Sandsund/Lie Teaterproduksjoner i samarbeid med Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Førdefestivalen

«Urmakarens hjarte» er noe så sjeldent på et institusjonsteater som utfordrende og tankevekkende scenekunst for barn og unge.

 Død, sorg og skyld er vanligvis ikke tema for forestillinger som skal passe for «barn frå ni år». I Urmakarens hjarte har hovedpersonen, 12-år gamle Runa (Irene Waage), for ett år siden mistet sin mor i en trafikkulykke. Handlingen utspiller seg på to plan: I den "virkelige" virkelighet, og i drømmenes eventyrverden som viser seg å være Runas underbevisste fantasiverden.
Stykket åpner med at vi hører at Runa feirer sin 12-års dag, men det vi ser, er en kvinne som sitter og synger lavmælt utenfor huset (Unni Løvlid). I sluttbildet viser hun seg å ha vært minnet om Runas mor.
Scenebildet skifter, nå pakker Runa opp presangene på rommet sitt: et kjedelig par hvite sokker, en lommelykt, en leke-flaggermus som kommer med rare lyder når man trykker på den. Ingenting å rope hurra for. Så kommer Runas pappa (Morten Espeland) med gaven mammaen hennes kjøpte til 11-årsdagen hennes, men aldri fikk gitt henne. Runa vil ikke ha noe med ham å gjøre, og kaster presangen i papirkorgen.
Men snart kommer det rare lyder fra papirkorgen, en blodig mann raver rundt og vil tiltvinge seg gaven, radiovekkerklokken Runa lenge hadde ønsket seg. Mens Runa stritter imot, forandrer rommet seg brått til en skog, og en diger flaggermus (Per Vidar Anfinsen) kommer henne til unnsetning.
Nå befinner vi oss i en mørk og farlig eventyrverden der tiden har stått stille og uhyrer herjet helt siden urmakerens kone, Margyla med den vakre sangstemmen, forsvant i tjernet. Et bursdagsbarn er den eneste som kan bringe kjærligheten tilbake ved å redde Margyla opp av vannet. Men vil Runa påta seg den livsfarlige oppgaven?
Oppfinnsomt bruker Miriam Prestøy Lie eventyrmotivet både til å speile sorgen og skylden Runa føler over morens død, og til å underbygge den endelige forsoningen. En stillfarende og gripende slutt, som nok gjorde sterkere inntrykk på meg enn på min unge konsulent.
Regissør Torkil Sandsund begynte sin karriere på institusjonsteatrene, mens dramatiker Miriam Prestøy Lie drev et eget kompani sammen med koreograf Ingri M. Fiksdal. For noen år siden flyttet de to scenekunstnerne til Dale i Sunnfjord, der de nå driver sitt eget produksjonsselskap. Hensikten er å samarbeide med for eksempel institusjonsteatrene om å produsere annerledes forestillinger.

Urmakarens hjarte er så vidt vites deres første produksjon. Den hadde urpremiere under Førdefestivalen i fjor sommer, og nypremiere i mars som en del av Sogn og Fordane Teaters repertoar. Sandsund/Lie setter seg høye mål, og er ikke redde for å satse dristig.
Det er sjelden å se en forestilling beregnet på barn- og unge som er til de grader kunstnerisk gjennomført visuelt. Scenograf er Dordi Strøm som i 2009 ble Heddanominert - sammen med lysdesigner Gyril Høgberg - for scenografien til Arne Lygres Så blir det stilt.på Det Norske Teatret, også den gangen  med Torkil Sandsund som regissør. Urmakarens hjarte har i tillegg fantastiske videoprojeksjoner signert Amanda Steggell, og stemningsskapende skyggespill. Enda sjeldnere er det å møte en tekst som skarpt og modig, med fantasien som uttrykksmiddel, griper tak i et så vanskelig tema som forholdet mor/datter. Det er kanskje nettopp det ømtålige motivet som fører til at handlingen til tider blir så komplisert at den er vanskelig å følge, og, som min 14-årige konsulent også påpekte, kunne flere scener med fordel vært strammet radikalt inn.
Men, enkelte svakheter til tross, er Urmakarens hjarte en utfordrende og fascinerende scenekunstopplevelse. Det blir spennende å følge Sandsund/Lie videre, ikke minst hvis de går inn for å satse videre på målgruppen barn og unge.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag den 14. mai

Publisert: 21.05.12 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (2):

IdaLou Larsen, redaktør22.05.12 11:17
Videokunstner Amanda Steggell, som er ansvarlig for de fine videoprojeksjonene i "Urmakarens hjarte", har gjort meg oppmerksom på hennes navn ikke er nevnt i min omtale av forestillingen. En beklagelig feil, som nå er rettet opp!
IdaLou Larsen, redaktør22.05.12 11:17
Videokunstner Amanda Steggell, som er ansvarlig for de fine videoprojeksjonene i "Urmakarens hjarte", har gjort meg oppmerksom på hennes navn ikke er nevnt i min omtale av forestillingen. En beklagelig feil, som nå er rettet opp!
Urmakarens hjarte

Urmakarens hjarte

Foto Olav Reiakvam

Urmakarens hjarte

Urmakarens hjarte

Foto Olav Reiakvam

Urmakarens hjarte

Urmakarens hjarte

Foto Olav Reiakvam