home

Jeanne d'Arc på Oscarshall

Visjoner Teater, Oscarshall, Bygdøy:«Jeanne d'Arc - visjon gjennom eld»

Gjendikta til nynorsk av Halldis Moren Vesaas
Framført av Juni Dahr
Musikk: Chris Poole
Lysdesign: Frank Tangen

En sterk Jeanne d'Arc i Juni Dahrs skikkelse

Noe av det mest spesielle ved Visjoner Teater er at kompaniets forestillinger utspiller seg på utradisjonelle spillesteder, for eksempel i tidsriktige leiligheter for «Et dukkehjem» eller i låver for «Markens Grøde». Teatrets nyoppsetning av «Jeanne d’Arc» finner sted utenfor Oscarshall – i godvær ute i hagen, når regnet truer, utenfor inngangen til lystslottet. I begge tilfelle gir omgivelsene forestillingen en fin historisk tyngde.

Juni Dahr hadde premiere på sin timelange monolog om Jeanne d’Arc i Los Angeles for over 20 år siden. Hun hadde inntil da vært fast ansatt på Den Nationale Scene, og monologen var hennes gjennombrudd som selvstendig scenekunstner. Hun har selv satt sammen den endelige teksten, som blant annet bygger på de historiske referatene fra rettssaken. Forestillingen åpner og slutter med en parafrase over et kjent dikt av den franske middelalderpoeten François Villon. Ved siden av Christine de Pisan, som Juni Dahr også siterer, var han den første som skrev litterært om Jeanne d’Arc.

1400-tallet var en urolig tid i Frankrike: Krigen med England fortsatte, samtidig som stridigheter mellom to franske slekter som begge gjorde hevd på kongemakten, førte til borgerkrigstilstander. I 1425 hørte Jeanne, en 13 år gammel bondejente, de himmelske stemmene til erkeengel Mikael og de hellige Katarina og Margareta som sa at det var hennes plikt å befri landet fra engelskmennene, og få arveprins Karl kronet til konge. Noen år senere kom hun seg til arveprinsens slott, og overtalte ham til å la henne lede en hær mot byen Orléans som var beleiret av engelskmennene. Hun jaget den engelske hæren, og dermed var alt klart for prinsens kroning i Reims. Jeanne d’Arc, som nå hadde tilnavnet Jomfruen fra Orléans, ville fortsette å krige for å oppfylle stemmenes påbud, men Kongen støttet henne ikke lenger. De indre stridighetene førte til at hun ble tatt til fange, og solgt til engelskmennene for titusen pund. Det gjaldt å bevise at hun ikke var guds utsending, men djevelens, og hun ble blant annet anklaget for løgnaktig å påberope seg guddommelige åpenbaringer. Hun ble funnet skyldig, og brent levende på torget 31, mai 1431, 25 år senere ble dommen opphevet gjennom en ny rettssak.

Historien om Jeanne d’Arc virker nok mer utrolig for oss i dag enn den gjorde i hennes samtid som var langt mer åpen for det overnaturlige, men allerede i sin tid var hun en kjent symbolsk skikkelse, selv om hun først i det 19.århundre ble den mytiske heltinnen hun er i dag. Hennes skjebne har inspirert mange, også dramatikere som Friedrich Schiller og George Bernard Shaw.

Juni Dahr har valgt å fortelle historien på sin måte, for det meste i jeg-form. Det er blitt en tett, intens, bevisst teatral, og voldsomt fysisk ekspressiv framstilling av Jeanne d’Arc. Da Juni Dahr skapte forestillingen, var hun sterkt inspirert av den polske regissøren og teaterfornyeren Jerzy Grotowski. Ifølge Store Norske Ordbok ble hennes møte med Grotowski avgjørende for hennes utvikling som scenekunstner. Han ville at «skuespilleren skal tilintetgjøre sin egen kropp, trenge gjennom seg selv og ofre det innerste i seg, bruke rollen som en disseksjonskniv, slik at teater blir en offerhandling». Det er gått over tyve år, men beskrivelsen stemmer fremdeles meget godt med Juni Dahrs «Jeanne d’Arc». En sterk prestasjon, men den krever også innlevelsesevne hos tilskueren. 

Denne anmeldlelsen sto i Klassekampen lørdan 9. juni

 

 

Publisert: 10.06.12 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!