home

Lenge leve dystopien!

Nationaltheatret, Teatret på Torshov: «Holocaustmusikalen»

Av Christopher Nielsen
Manusutvikling, tekstbearbeiding og regi Anders T. Andersen
Scenografi: Erlend Birkeland
Med Marte Engebrigtsen, Kari Onstad, Håkon Ramstad, Eivin Nilsen Salthe, Christian Greger Strøm, Jan Sælid

Christopher Nielsen fortsetter sin vandring mot undergangen.

Ett er sikkert: Mens Goggen i «Verdiløse menn» iallfall hadde et håp om et bedre liv, og et snev av innsikt i egen elendighet, er de fem personene i «Holocaustmusikalen» fullstendig blottet for noe slikt. Kanskje det nettopp er derfor Christopher Nielsen dikter opp en «lykkelig» slutt for dem?
«Holocaustmusikalen»s fem personer er alle skuespillere, og skal vi tro Håkon (Ramstad), er institusjonsteatrene blitt avviklet. Derfor har alle møtt opp på audition, i håp om å få roller i musikalen «Holocaust» som tar sikte på å gjøre Auschwitz til lettbent og morsom  familieunderholdning, vår tids beste måte «aldri å glemme Holocaust» på, og i en scene tenkt som musikalens høydepunkt, skal Jan (Sælid) kledd ut som klovn, lokke de små uskyldige barna inn i Auschwitz–gasskammer.
Stykket vrimler for øvrig av små spark mot ulike tendenser i dagens teater, for eksempel scenen der Christian tar av seg buksen for å gjøre sitt fornødne på Morgenbladet. Uten å få det til. Provoserende? Knapt nok.
Alle de fem skuespillerne opptrer under fullt navn, slik at vi skal skjønne at de ikke spiller, men er seg selv, iallfall seg selv slik Christopher Nielsen vil de skal være: selvopptatte, dumme, og totalt uinteressante. De lirer av seg floskler og banaliteter i en tidsriktig sjargong, og deres karakteristiske replikker er tatt på kornet, til tider ganske vittige, men fullstendig innholdsløse.
Tilsynelatende en infam utlevering av skuespillere, her mennesker hvis eneste mål i livet er å gjøre suksess og vinne berømmelse, og som bøyer seg for Regissøren, stemmen fra oven som skånselløst styrer dem. Ensemblets energi, vitalitet og presise replikkføring imponerer stort, ikke minst briljerer Kari Onstad som bevisst melodramatisk eldre kvinne.
«All the world's a stage, And all the men and women merely players», skrev Shakespeare. I lys av Christopher Nielsens uttalte mål med Stafylokokktrilogien, å «rette søkelyset mot alt som er råttent i kongeriket», er det nærliggende å tro at han mener at vi nordmenn i dag, i likhet med stykkets personer,  er selvsentrete fjols som bare er opptatt av å bli sett, helst på TV, men til nød på Facebook eller egen blogg.
Tendensen er der. Utvilsomt. Men det eneste motstykket Christopher Nielsen presenterer, er Regissøren. Regissørens overordnete mål er nettopp å avsløre skuespillerne som privatpersoner, og audition’en gir ham en enestående anledning til å filme et sterkt realityshow. «I skyggen av post-modernismen står reality», slår han fast, og blir dermed ikke bare et sannhetsvitne om vår dekadente verden, men også denne verdens initiativtaker og ivrige medspiller.
Innsiktsfullt og treffsikkert utleverer Nielsen vår tids svakheter. Men samfunnssatire blir det aldri fordi han ikke kan, eller vil, bygge opp et dramatisk univers der dårskapen han skildrer får et motpunkt. I programmet skriver han at nettopp fordi Holocaustmusikalen har en lykkelig slutt (for de medvirkende) er det «en MEGET dyster affære». Med andre ord finnes det ikke lenger noe særlig håp for oss mennesker.
Et utvilsomt dystert budskap. Problemet er bare at det er så tungt og alvorlig at det verken overbeviser eller provoserer i den formen Nielsen har gitt det. En rekke mer eller mindre morsomme revyscener – bimboMartes påståtte voldtekt, utført av to «høyprofilerte norske kulturpersonligheter», NKP–Håkons innkjøp av barnebrud i Vietnam, Eivins snylteratferd overfor foreldrene for bare å nevne noen – er ikke grunnlag godt nok til å formulere en hardtslående samfunnskritikk. Her har Christopher Nielsen ennå et stykke å gå.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 11. februar

 

Publisert: 13.02.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Holocaustmusikalen

Holocaustmusikalen

Håkon (Ramstad) og Kari (Onstad)

Foto Per Maning

Holocaustmusikalen

Holocaustmusikalen

Eivin (NIlsen Salthe) og Marte (Engebrigtsen). I bakgrunnen Christian Greger (Strøm)

Foto Per Maning

Holocaustmusikalen

Holocaustmusikalen

I forgrunnen Jan (Sælid), bakerst Håkon (Ramstad), til venstre Marte (Engebrigtsen) og til høyre Kari (Onstad)

Foto Per Maning