home

Tragisk historie fra annen verdenskrig

Riksteatret: «Tvillingsjeler – en jødisk flyktning og en norsk poet»

Av Otto Homlung
Et skuespill om Ruth Maier og Gunvor Hofmo basert på Jan–Erik Volds dokumentariske bøker
Regi: Otto Homlung
Scenografi og kostymedesign: Bård Lie Thorbjørnsen
Musikk: Ketil Bjørnstad
I rollene Janne Heltberg, Silje Storstein og Marit Østby«Tvillingsjeler» er fortellingen om det nære vennskapet mellom Gunvor Hofmo og Ruth Maier

«Tvillingsjeler» er fortellingen om det nære vennskapet mellom Gunvor Hofmo og Ruth Maier

Ruth Maier ble født i en borgerlig intellektuell jødisk familie i Wien i 1920. Faren døde da hun var 13, og da Hitler invaderte landet i 1938, ble hennes yngste søster sendt til en leir for jødiske flyktninger i England, Ruths mor og bestemor fulgte etter, mens Ruth som da var blitt 19 år, flyktet til Norge. Hun bodde hos en familie i Lillestrøm, gikk på gymnaset og tok snart artium.
Gunvor Hofmo kom fra en arbeiderfamilie på Oslo østkant. Sommeren 1939 ble de to kjent med hverandre mens de begge var på frivillig arbeidstjeneste på en gård på Biristrand,og det oppsto umiddelbart et spesielt vennskap mellom dem.
«Tvillingsjeler» viser at forholdet deres var vanskelig. Det later også til at de begge var psykisk ustabile, Gunvor Hofmo tilbrakte som kjent store deler av sitt liv på Gaustad, og Ruth Maier la seg frivillig inn på Ullevål sykehus’ sjette avdeling sent på vinteren 1941. De nølte begge med å erkjenne sin seksuelle legning, og krigen gikk så sterkt inn på Ruth at hun til tider mistet lysten til å leve.
Høsten 1942 bodde hun på «Englehjemmet», et pensjonat i Dalsbergstien, og det var her politiet kom og hentet henne 26. november 1942. De brakte henne om bord på fangeskipet Donau, og sammen med 531 andre jøder ble hun sendt til Tyskland samme dag. På kaien sto Gunvor Hofmo, og Ruth sendte en lapp ned til henne der det sto: «Jeg tror det er like bra at det er kommet til dette. Hvorfor skal ikke vi lide når det er så mye lidelse? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke bytte med deg.». Ruth Maier døde i Auschwitz fem dager senere.
Gunvor Hofmo håpet i det lengste at Ruth skulle ha overlevd, men sommeren 1945 kom det definitive dødsbudskapet, og Gunvor overtok Ruth Maiers dagbøker, hennes litterære notater, hennes akvareller, og et fotoalbum, som hun oppbevarte til sin død.
Ifølge Jan Erik Vold som har skrevet «Mørkets sangerske» om Gunvor Hofmo, og i 2007 sto for utgivelsen av «Ruth Maiers dagbok», er både Hofmos liv og hennes forfatterskap preget av Maiers tragiske skjebne. Hans «dokumentariske bøker» er utgangspunktet for Otto Homlungs «Tvillingsjeler».
Han lar hele historien utspille seg retrospektivt: I åpningsscenen sitter den eldre Gunvor Hofmo på Gaustad. Hun minnes, og maner fram både sitt unge jeg og Ruth Maier.
Så følger vi de to unge kvinnene fra før de blir kjent, gjennom deres intense men også konfliktfylte vennskap, fram til dagen da Gunvor står på kaien og Ruth er om bord i Donau. De enkelte episodene avsluttes med et dikt av Gunvor Hofmo.
Det er et innfløkt materiale Otto Homlung har gitt seg i kast med: På den ene siden de norske jødenes tragiske skjebne, på den andre det kompliserte forholdet mello to unge kvinner som opplever et tett og  nært vennskap med en erotisk dimensjon de nøler med å vedkjenne seg, homofili var jo tabu den gangen.
Baard Lie Thorbjørnsens scenografi tilfører oppsetningen en riktig poetisk dimensjon der vi veksler mellom å se ut i uendeligheten fra en sykehuskorridor, og  glede oss over et solfylt Mjøs–landskap inspirert av Maiers akvareller. Marit Østbye og Silje Storsteins eldre og unge Gunvor glir stort sett smertefritt over i hveandre, men det blir noe forvirrende når en av dem til tider også uttaler seg på Ruths vegne, ved å lese fra dagboken hennes.
Samspillet mellom Silje Storsteins Gunvor og Janne Heltbergs Ruth er mer ujevnt. Iblant virker det som om det ikke ligger noen dyp inderlighet bak følelsesutbruddene som dermed oppleves ganske utvendige.
I det hele tatt kan «Tvillingsjeler» knapt kalles «dramatikk» i ordets egentlige betydning. Sammen med Hofmos dikt er det jo selve teksten, det vil si de to kvinnenes egne formuleringer og funderinger omkring sitt liv, som står i sentrum. Det spørs derfor om ikk stykket hadde fungert bedre som lavmælt kammerspill på en scene der publikum hadde kommet nærmere inn på de to kvinneskjebnene. Men det finnes nok få intimscener på Riksteatrets vei, og selv om oppsetningen ikke fungerer helt godt dramatisk, tar den opp interessante og aktuelle problemstillinger.

Publisert: 16.03.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Tvillingsjeler

Tvillingsjeler

Gunvor Hofmo som eldre (Marit Østby) og den unge Gunvor Hofmo (Silje Storstein), I forgrunnen Ruth Maier (Janne Heltberg)

Foto Erik Berg

Tvillingsjeler

Tvillingsjeler

Ruth Maier (Janne Heltberg)

Foto Erik Berg

Tvillingsjeler

Tvillingsjeler

Den eldre Gunvor Hofmo (Marit Østby)


Foto Erik Berg