home

Humor og vemod hånd i hånd

Nationaltheatret, Hovedscenen: «deLillos – Livet er en liten dings»

Dramatisering og regi: Ole Anders Tandberg
Scenografi: Erlend Birkeland
Musikalsk ansvarlig: Lars Lillo–Stenberg
Lysdesign: Sutoda
Med Gisken Armand, Eindride Eidsvold, Marika Enstad, Thorbjørn Harr, Tom A. Haug, Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther
deLillos: Lars Lillo–Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Lundevall og Øystein Paasche

Livet er en liten dings» er morsomt og annerledes teater

Konsert eller musikal? Vanskelig å si nøyaktig hvor grensen går. «Livet er en liten dings» har ingen klassisk handling, og ingen roller i ordets egentlige forstand: De sju skuespillerne opptrer under sitt eget navn. Men samtidig fremstår de i en mengde ulike skikkelser, de befolker den deLillo’ske verden som regissør Ole Anders Tandberg har gjenskapt på Nationaltheatrets scene.
Før pause er alle unge og livssultne, de forelsker seg villig vekk, iblant blir følelsene deres gjengjeldt, andre ganger må de finne seg i å bli vraket, men det er ikke så farlig: For jappetidens glade ungdommer er livet først og fremst en fest.
Denne første delen kunne kanskje vært strammet litt inn, men annen del har en fin dramatisk stigning. Stemningen har skiftet: det svenske Sutoda–kollektivets suggestive lyssetting har forandret de grå putebergene som Erlend Birkeland har møblert scenen med, og som i først del bringer tankene hen på solfylte svaberg og uoppredde senger. Nå minner scenen mest om en iskald vinternatt der det fra snoreloftet faller snø ned over storbyens gater, til den mot slutten har trekk av et isøde der de sju aktørene søker sammen for å holde på varmen.

Skuespillerne har nå fått på seg frakker og kåper: De er gått inn i voksenlivet og ungdomstiden er definitivt forbi. Nå nærmer 40–årskrisen seg med kjempeskritt, kaoset inntar privatlivene deres, forhold går i stykker, og ensomheten skremmer. De minnes en lykkeligere tid, en barndom med en kjærlig mor, en tid hvor det var enkelt å oppfylle livets krav. Men nå truer Døden, med  «milliard av minner i en kjempelang kø/Jeg vil aldri rekke å si adjø/på den dagen da jeg skal også dø». Men Døden slipper ingen unna.
Lars Lillo–Stenberg er født inn i en kunstnerfamilie. Han er sønn av skuespillerne Mette Lange–Nielsen og Per Lillo–Stenberg som også har skrevet flere av tekstene til sønnens viser, og han vokste opp på Oslos beste vestkant, et miljø som skildres med innlevelse, og med en ofte distansert ironi som spesielt i første del tilfører visetekstene en tankevekkende tørrvittig humor.
Regissør Ole Anders Tandberg samarbeidet med Lars Lillo–Stenberg da han i 2001 satte opp Prøysenforestillingen «Kjæm æiller att» på Nationaltheatret, og nå har han med stor oppfinnsomhet og lydhørhet hentet tekster fra samtlige av deLillos viser, pluss fra Lars Lillo-Stenbergs dikt–og prosabok «Så lenge det er tvil, er det håp», og føyet dem sammen til en særegen helhet. Et par viser fremføres fra begynnelse til slutt, som den makabert-lystige «Balladen om Kåre og Nelly», eller den kjente «Tors middag«, oppsetningens storslagne finale, men ellers er det imponerende hvordan manusforfatter Tandberg og musikal ansvarlige Lillo–Stenberg har klart å lage musikalsk dramatikk av så mange løsrevne innspill.
Jeg er ikke særlig godt kjent med deLillos musikk, og jeg var derfor litt nervøs i utgangspunktet. Men etter hvert som forestillingen utviklet seg, roet jeg meg ned, og bare nøt en ny og spennende form for musikkteater, med dyktige og oppfinnsomme musikere, og like dyktige og oppfinnsomme skuespillere som også viser seg å være eminente visetolkere. Ikke bare synger de godt, men deres profesjonelle tekst-tilnærming gir visene en ekstra menneskelig dimensjon. De sju skuespillerne imponerer dessuten med sin presise fysiske lekenhet, og sitt humørfylte og lystige samspill.
Så kan man spørre om det er Nationaltheatrets oppgave å sette opp det teatersjefen i programmet betegner som «en hybrid mellom teater og konsert». itt svar er ja, både fordi deLillos poprock-viser er en del av vår kulturhistorie, og fordi «Livet er en liten dings» rett og slett er morsomt, godt og annerledes teater.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 18. mars

Publisert: 20.03.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
deLillos - - Livet er en liten dings»

deLillos - - Livet er en liten dings»

Andrine Sæther, Tom Haug, Gisken Armand, Ole Johan Skjelbred og Thorbjørn Harr

Foto L-P Lorentz

«deLillos - Livet er en liten dings»

«deLillos - Livet er en liten dings»

Marika Enstad og Eindride Eidsvold

Foto L-P Lorentz

«deLillos - Livet er en liten dings»

«deLillos - Livet er en liten dings»

Foto L-P Lorentz