Glimt fra et langt ekteskap
Manus og regi: Irène Lecomte
Med Ingrid Enger Damon og Per Frisch (stemme og film)
«Kreutzersonaten» vekker til live en spennende kvinneskjebne
Leo Tolstoj skrev kortromanen «Kreutzersonaten», et voldsomt angrep på ekteskapet, i 1889. Da hadde han vært gift i 38 år med den seksten år yngre Sofja Andrejevna Behrs, til daglig kalt Sonja.
De giftet seg etter en rekordkort forlovelse på en uke, og like før bryllupet ba Tolstoj – som Levin i Anna Karenina ¬– henne lese dagbøkene der han blant annet beskrev en utsvevende ungdomstid med mange seksuelle forhold, blant annet til livegne på familiegodset, Jasnaja Poljana. Det må ha vært et sjokk for Sonja, som i tråd med tiden neppe visste noe særlig om sex. Paret fikk 13 barn, men bare åtte levde opp. Ved siden av å være husfrue fungerte Sonja også som sekretær for Tolstoj: hun kopierte, renskrev og rettet manuskriptene hans. Denne tiden regnes som ekteskapets lykkeligste.
Etter å ha utgitt Anna Karenina (1877) gikk den snart 50 år gamle Tolstoj gjennom en eksistensiell krise. Han ble dypt religiøs, men han var kritisk innstilt til den russisk–ortodokse kirken, og utviklet en asketisk, ikke–materialistisk og pasifistisk livsstil. Han fikk mange tilhengere, og Vladimir Chertkov som ble Tolstojs nære venn, dannet anarkistgruppen tolstojene, som arbeidet for å spre Tolstojs lære.
Fra nå av skrantet ekteskapet. Sonja mislikte Vladimir Chertkov, og skjønte ikke hvorfor Tolstoj lot ham få en så dominerende plass i sitt liv. Han på sin side fjernet seg stadig mer fra hustruen og familien. Til slutt bestemte han seg for å forlate hjemmet, og 82 år gammel dro han av sted og døde på jernbanestasjonen i Astapovo.
Sonja Tolstoj ble visstnok lenge oppfattet som en oppfarende, ubalansert kvinne som gjorde livet vanskelig for sin geniale ektemann. Men i de senere årene har bildet endret seg, og i dag framstår Sonja som en varm og kjærlig hustru, men også som en sterk og bevisst kvinne. Hun skrev både en selvbiografi og to romaner der hun gikk mot Kreutzersonatens hatske kvinneskildring. De ble først utgitt lenge etter hennes død.
Med utgangspunkt i de faktiske forholdene om ekteparets samliv, slik de blant annet er blitt kjent gjennom dagbøkene deres, gjenforteller franskfødte Irène Lecomte Sonja Tolstojs liv i den vel en time lange monologen Kreutzersonaten. Hun lar henne ser seg tilbake, fra hun som tenåring blir fascinert av mannen som besøkte foreldrene, helt til hun, 50 år senere, sitter igjen som enke, etter et langt, og til tider konfliktfylt, samliv.
På Daimens produksjoners hjemmeside presenteres stykket som «en kjærlighetshistorie med enorme krefter; full av pasjon, sjalusi og stadig tvil, en nervøs kjærlighet som tangerte mot galskap. Men alltid kjærlighet, mer kjærlighet og intet annet». Denne beskrivelsen er ikke dekkende for det som utspiller seg på scenen: Sonja framstår som en hengiven og trofast hustru, alltid opptatt av å forsvare mannens interesser, men her er lite «pasjon» og slett ingen «galskap», intet tyder for eksempel på at Sonja gjengjeldte Tolstojs lidenskapelige erotiske kjærlighet. En, og bare en gang, hentydes det til kvinners seksualitet, og da sier Sonja at bare modne kvinner kan oppleve seksuell lyst.
Det kan virke som om Lecomte har valgt å skildre Sonja som en klassisk oppofrende kvinne. Men mye tyder i dag på at Sonja var langt mer enn det. Et aktuelt og utfordrende perspektiv kunne vært å skildre hvordan et neste femtiårig samliv med en mangslungen mann fikk en uskyldig, uerfaren tenåring fra 1850–årene til å bli en feministisk forløper.
Kreutzersonatens fortjeneste er at stykket vekker berettiget interesse for en interessant og nesten glemt kvinne, og forestillingen er underholdende, uten dødpunkter. Scenografien er enkel og stilisert: Til venstre mot bakveggen gir en naken hvit trestamme assosiasjoner til Tolstojs familiegods, mens bokkasser på gulvet, en sjeselong og et bord fylt av bøker understreker at Sonjas liv utspilte seg i et litterært miljø. Ingrid Enger Damons tekstforståelse, mimikk og kroppsspråk skaper en for så vidt troverdig kvinneskikkelse, men nettopp denne nyanserike tolkningen tyder på at hun lett kunne skapt en mer sammensatt og tankevekkende Sonja.
Din kommentar:
Kreutzersonaten
Kreutzersonaten
Kreutzersonaten
Kreutzersonaten