Tankevekkende ungdomsteater
Skuespiller: Jarl Flaaten Bjørk
Tekniker: Kristian Belgau
Dramaturg: Carl Jørn Johansen
Seksuell Empati, vol.1 – Handlinger er den aller første produksjonen til Flaatenbjørk Kompani. Den har vært en del av tilbudet i Den kulturelle skolesekken siden 2007, og er det fremdeles. Så tar den da også opp et tema som dessverre er minst like aktuelt i dag som tidligere.
Når dørene til salen åpnes, står Jarl Flaaten Bjørk på scenen. Han veksler mellom å hilse på publikum som strømmer inn, ta noen dansetrinn og foreta et par elegante og sprelske hopp. Lysene dempes, og han begynner å snakke. Han starter med å sitere et fra et innlegg i Aftenposten, der en ung jente ikke skjønner hvorfor lærerne skal være nødt til å drive med seksualundervisning i vårt gjennomseksualiserte samfunn.
En rekke videoprojeksjoner av forsidene på dagens bladutgivelser mer enn bekrefter påstanden. Jarle Flaaten Bjørk småprater videre om jenter og gutter, en ny videosnutt viser ham mens han intervjuer tilfeldig mennesker på gata om hva de betrakter som seksuelle handlinger, og etter en stund begynner han å snakke om Chris, en kamerat av ham som skryter av at han er så god til å sjekke opp damer.
Snart har han identifisert seg med Chris som tar oss med på en fest der han blir kjent med Ane. Naturligvis har han ingen problemer med å sjekke henne opp, han blir med henne hjem, og nesten før han vet ordet av det, kommer hun halvnaken inn i stuen. Det ender med at de ligger sammen, og Chris er stolt av at han er uimotståelig.
Han forsvinner fra scenen mens vi ser en ny video, og når han kommer tilbake, har han fått på lys parykk og er elegant sminket: Han har forandret seg til Ane.
Nå er det Anes tur til å fortelle oss hvordan hun opplevde festen. Hun synes absolutt at Chris er hyggelig, og tilbringer kvelden sammen med ham, men blir syk av den sterke drinken han fikser for henne. Hun starter på hjemturen, og blir svært forbauset over at Chris også har tatt plass i bussen. Hun lar ham få bli med henne hjem selv om hun egentlig ikke vil. Ligge med ham er det siste hun kan tenke seg, og når det skjer, er det mot hennes vilje.
Som dramatikk fungerer Seksuell Empati, vol.1 – Handlinger godt, både fordi Jarl Flaaten Bjørk med et sterkt og humørfylt scenenærvær overbevisende skifter mellom sine tre forskjellige roller, og fordi den dramatiske stigningen på en og samme tid er sterk og ytterst lavmælt. Positivt er det også at forestillingen tar opp et komplisert etisk og psykologisk problem uten overhodet å moralisere eller komme med bombastiske slutninger.
Ingen tvil om at Ane har opplevd samleiet som et overgrep. Men har hun ikke skjønt at mye ved hennes atferd kunne virke opphissende på Chris? Og hva med ham? Har han virkelig vært i god tro eller har han visst at han tok henne mot hennes vilje? En interessant kommentar til problemstillingen forklarer også stykkets tittel: Fortelleren intervjuer en psykolog og ber ham forklare hva som ligger i begrepet empati, dvs. evnen til å oppleve og forstå andre menneskers følelser.
Forestillingen et godt utgangspunkt for en bevisstgjørende debatt om et vanskelig og omstridt tema som opplagt har spesiell interesse for aldersgruppen stykket er skrevet for: Ungdommer mellom 13 og 16 år, på terskelen til voksenlivet.
I motsetning til andre europeiske hovedsteder har Oslo dessverre ikke et eget barne– og ungdomsteater. Det er derfor ytterst sjelden man får anledning til å se oppsetningene som tilbys barn og unge gjennom Den Kulturelle Skolesekken, de spilles jo vanligvis bare på skoler i skoletiden.
Dixi, ressurssenter for voldtektsutsatte og deres pårørende, skal derfor ha takk for å ha presentert Seksuell Empati, vol.1 – Handlinger som åpen kveldsforestilling på Litteraturhuset tirsdag 23. april. Oppsetningen maner til ettertanke også hos tilskuere som ikke tilhører målgruppen den er beregnet på.
Din kommentar:
Kommentarer (1):
Lillian Bikset | 30.04.13 14:22 |
Jeg er veldig enig med deg i det du sier her, men jeg har lyst til å nevne enda en styrke ved forestillingen: Jarl Flaaten Bjørk er ikke redd for å bruke det pinlige, det "kleine" eller privat påtrengende som virkemiddel. Tvert imot; helt bevisst viser han hvor fniseflaut, ikke-se-på-meg-nå-ubehagelig åpen kommunikasjon kan være, selv i et gjennomseksualisert samfunn som vårt. Forestillingen gir et veldig, veldig godt og høyst troverdig bilde av "du tolker da mine signaler, jeg trenger da ikke forklare dette nærmere"-holdningene i seksuell kommunikasjon. Slik viser han at usikkerhet og ubehag ved åpen kommunikasjon er/blir et problem både for den som ønsker sex og den som ikke ønsker det, i en situasjon som den "Chris" og "Ane" opplever. Og slik skiller "Seksuell Empati, vol. 1" seg fra en god del annet velment "nå skal vi voksne snakke med dere unge om hvor viktig det er å sette grenser, og dere skal lytte og lære"-materiale. JFB viser tillit til at de unge publikummerne selv klarer følge tankene videre. |