home

Den «nye» Vildanden

Riksteatret: Vildanden

Av Henrik Ibsen
Bearbeidet og omskrevet av Bibbi Moslet
Regissør: Stein Winge
Scenograf og kostymedesigner: Tine Schwab
I rollene: Jan Gunnar Røise, Per Egil Aske, Mari Maurstad, Hilde Stensland, Sverre Bentzen, Joachim Calmeyer, Mia Gundersen, Even Rasmussen og Tov Sletta

Den moderniserte Vildanden er konsekvent og gjennomført. Men er det  virkelig mulig for mennesker å snakke uten spor av undertekst? 

For ett år siden oppfordret ― eller kanskje heller utfordret ― regissør Stein Winge dramaturg Bibbi Moslet til å skrive en helt ny tekst til Ibsens Vildanden. Et interessant prosjekt: De fleste moderniseringene av Ibsen halter stygt fordi oppdateringene skurrer ― som når Nora i dag ikke har nøkkelen til hjemmets postkasse! 
Den nye versjonen skulle være grunnleggende trofast mot Ibsen, men oversette replikkene til moderne samtaler som dagens mennesker kan kjenne seg igjen i. Eller som Winge sier i programmet: «Vårt mål er å fortelle historien om en familie som publikum kan identifisere seg med».
En forutsetning var å gi Hedvig en mer framtredende plass, for som Moslet sier, «dagens 14-åring er på en helt annen måte en aktiv deltaker i familien». I denne versjonen bidrar Hedvig aktivt med sitt i alle situasjoner og veksler overbevisende mellom å være forventningsfull, sint, skuffet, såret og fortvilet. I tillegg har Bibbi Moslet gitt henne en rekke dagbok-monologer der hun fra et veslevoksent tenåringsperspektiv kommenterer det som skjer. 

  På forsommeren ble det kjent at Toralv Maurstad trakk seg fra rollen som gamle Ekdal, angivelig fordi den «hadde skiftet karakter». Slik gamle Ekdal framstår, er det vanskelig å forstå. Han er riktignok mer og oftere til stede, han går bl.a. Gina på nervene ved stadig å dukke buldrende opp, og langt klarere enn hos Ibsen målbærer han sin harme mot grosserer (her direktør) Werle, men for øvrig er skikkelsen i samsvar med originalen.
  Gamle Ekdal er imidlertid ikke den eneste som åpent snakker ut om alt som opptar ham: Et gjennomgående trekk ved den nyskrevne Vildanden er at replikkene ikke lenger har noen «undertekst». Personene sier rett ut det de tenker og føler. Hensikten er antakelig å gjøre stykket enklere og lettere å forstå, ikke minst for de mange unge som kommer til å se stykket på skoleforestillinger, og til en viss grad fungerer de åpenhjertige samtalene.

Men samtidig fører de til at jeg som tilskuer tolker inn nye undertekster, for selv om vi i dag er aldri så frittalende, søker vi fremdeles ofte en underliggende mening i det som blir sagt.

Winge følger Ibsen, og lar Gregers «ta livsløgnen» fra gjennomsnittsmennesket Hjalmar, både fordi Gregers med Rellings ord lider av «rettferdighetsfeber» og fordi han helt siden de begge var ungdomsvenner, har beundret Hjalmar som et unntaksmenneske.
Allerede Ibsens skildring av Gregers forhold til Hjalmar, frister til å spekulere på om hans fanatisme ialllfall delvis kan skyldes en homofil legning han ikke vil vedkjenne seg. Denne tolkningen blir hos Winge nesten påtrengende: Gamle venner utveksler gjerne en klem eller flere, men her kaster Gregers seg over Hjalmar med en temmelig suspekt appetitt. Og slik Per Egil Aske fremstiller Gregers, er han dessuten ingen utpreget maskulin person.

Snarere tvert imot. Han er dessuten totalt selvsentrert, og han virker ondsinnet: Er det ubevisste motivet for hans «ideale fordring» at han hater Gina fordi hun var farens elskerinne mens moren lå for døden, og at han egentlig vil ødelegge Hjalmars ekteskap ― kanskje for å vinne ham tilbake?
Homofilimotivet understrekes ved at Winge lar Relling og Molvig være et åpent homoseksuelt par. Denne mulige forklaringen på Gregers karakter har Winge kanskje aldri tenkt på, og han har kanskje heller ikke ment å antyde en homofil legning hos Gregers. Men Ibsens tekst er så mangslungen at når den forenkles til det endimensjonale, dukker nye tolkningsmuligheter opp.
I programmet forsvarer på sett og vis Winge og Moslet Gregers «ideale krav»: I likhet med dagens «dysfunksjonelle» familier lever Gina og Hjalmar «bak et slør av løgner og usagte sannheter», sier Winge i programmet, mens Moslet legger til at stykket er «et rystende eksempel på hva slags katastrofer løgn og unnfallenhet kan lede til«.
Men familien som Winge viser oss, virker faktisk ganske «funksjonell» inntil Gregers dukker opp: Hjalmar og Gina er mer erotisk forelsket i hverandre enn man skulle tro var mulig etter 14 års ekteskap, de har godt håp om at Hedvigs øyensykdom ikke skal være så alvorlig, og Hedvig er en riktig harmonisk tenåring som ikke vet hvem direktør Werle er og ikke ser ut til å ha hørt om familiens sørgelige skjebne. For øvrig noe underlig, all den tid bestefaren som hun har et så nært forhold til, ikke kan snakke om noe annet.
Stein Winge har fått med seg et stjerne-ensemble: Per Egil Aske er en utspekulert og selvopptatt Gregers, Mari Maurstad en selvstendig og sterk Gina, Hilde Stensland en troverdig Hedvig, Sverre Bentzen en buldrende Ekdal, Even Rasmussen en fornuftig og klok Relling og Molvig en outrert homsegutt. Gledelig å gjense Joachim Calmeyer som kynisk og selvsikker Werle. Jan Gunnar Røise er Hjalmar Ekdal ― en i det store og hele glimrende og nyansert prestasjon som dessverre ødelegges av en unødig overspilt og hysterisk slutt. Den må nok Winge alene ta ansvaret for.

Alt i alt fungerer likevel denne 2013-Vildanden bedre enn mange andre såkalt moderniserte Ibsen-tolkninger, nettopp fordi den er så konsekvent og gjennomført at den ― nesten ― overbeviser.

Denne anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven tirsdag 27. oktober

Publisert: 02.09.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vildanden

Vildanden

Hjalmar (Jan Gunnar Røise), Hedvig (Hilde Stensland) og Gina (Mari Maurstad)

Foto L-P Lorentz

Vildanden

Vildanden

Gina (Mari Maurstad) og Hjalmar (Jan Gunnar Røise) 

Foto L-P Lorentz

Vildanden

Vildanden

Hedvig (Hilde Stensland) og Gregers (Per Egil Aske)

Foto L-P Lorentz

Vildanden

Vildanden

Direktør Werle (Joachim Calmeyer) og Gregers (Per Egil Aske)

Foto L-P Lorentz

Vildanden

Vildanden

Hjalmar (Jan Gunnar Røise) og Gina (Mari Maurstad)

Foto L-P Lorentz