home

Det Norske Teatret, Scene 3: «Det normale liv»

Dagens kontrollsamfunn

Av Christian Lollike
Omsetjing: Kristine Auestad Danielsen
Regi: Petter Næss
På scenen Ane Dahl Torp, Heidi Gjermundsen Broch og Joachim Rafaelsen

Det er befriende med en intelligent aktuell humor som tvinger til ettertanke

Christian Lollike vakte sterke reaksjoner i Norge da han i 2012 skrev monologen Manifest 2083 som bygde på Anders Behring Breiviks eget manifest. Forestillingen hadde premiere på Caféteatret i København der han er kunstnerisk leder, og fikk i år Reumert-juryens særpris. Her hjemme fikk monologen blandet mottakelse da den gjestet Dramatikkens Hus.

I Danmark er Christian Lollike en anerkjent dramatiker. Det normale liv er også blitt satt opp i utlandet, i likhet med hans Kosmisk frykt ― eller dagen da Brad Pitt fikk paranoia, en politisk satire med utgangspunkt i dagens miljøproblemer, som blant annet med stor suksess ble spilt på Rogaland Teater høsten 2010.
Det normale liv er bygd på samme lest som Kosmisk frykt. I begge møter vi tre navnløse personer, de to kvinnene A og C og mannen B, som i en rekke kjappe, lekne opptrinn avfyrer treffsikre og vittige replikker som med skarp satire utleverer dagens samfunn.
Det normale liv retter søkelyset mot kroppsfiksering, vår paniske angst for fedme og dertil følgende forakt for de fete. Kaker blir symbolet på det onde, mens trening er veien til frelsen: En desperat A (Ane Dahl Torp) jogger frenetisk rundt hele teatersalongen på Scene 3, mens B (Joachim Rafaelsen) og C (Heidi Gjermundsen Broch) passer på at hun løper fort nok, og vi kan nesten ikke la være å nikke gjenkjennende når A, fortvilet over aldri å få den kroppen hun sliter for, utbryter at «det er ikkje hjernen som gjer meg sexy, attraktiv og produktiv. Det gjer kroppen. Han husar mitt liv og min sjel, og treningssentret er kyrkja mi».

Men Det normale liv er langt mer enn en satire over dagens kroppsdyrking. Lollike er opptatt av det ytre og det indre overvåkingssamfunnet, og av hva som skjer når overvåkingstrangen flytter inn i oss selv. Her får vi vite at det er et bestemt organ som kontrollerer oss, og som sørger for at vi oppfyller de krav dagens samfunn stiller oss. For å si det på gamlemåten, er dette skumle organet vår samvittighet eller vårt over-jeg, men her har det fått det treffende navnet Inner Stasi. 
Gjennom en rekke vittige sketsjer skildrer Lollike i rasende fart en rekke situasjoner vi kan kjenne oss igjen i, både i arbeidslivet og i hjemmet ― den stadige frykten for ikke å strekke til på jobben og bli utkonkurrert, vårt hysteriske angst for alt som ulike såkalte eksperter forteller oss er usunt eller farlig, og som vi derfor er villige til å strekke oss lenger enn langt for å unngå, pluss vår trang til stadig å kunne øve kontroll på de som står oss nær.

Stykket har sin styrke i den vittige utleveringen av dagsaktuelle fenomener, og det er befriende med en en intelligent humor som tvinger meg til ettertanke. Men iblant følger situasjonene så tett på hverandre at de nesten blir anstrengende, og jeg tar meg i å savne et minimum av sammenhengende handling. Ikke minst gjelder dette slutten ― et morsomt tablå, men ikke lett å integrere i helheten.
Med et absolutt minimim av scenografi og rekvisitter ivaretar regissør Petter Næss viddet i situasjonene. Ane Dahl Torp er en nyanserik og mangfoldig A som med like stor sjarm og vitalitet veksler mellom å være selvopptatt og forfengelig kvinne, overbeskyttende mor, engstelig arbeidstaker og en kontrollfreak av en ektefelle. Heidi Goldmann Broch (C) er Inner Stasis overbeviste representant, mens Joachim Rafaelsens (B) nok er den som er mest skeptisk til dagens trender. Men så står de da kanskje sterkest blant oss kvinner?

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag14. september

Publisert: 19.09.13 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Det normale liv

Det normale liv

A (Ane Dahl Torp) sammen med B (Joachim Rafaelsen)

Foto Dag Jenssen

Det normale liv

Det normale liv

C (Heidi Goldmann Broch)

Foto Dag Jenssen