Siste kritikker:

Finnes det en Gud?

Nationaltheatret, Amfiscenen: «Freuds siste møte»

Av Mark St. Germain
Oversettelse, bearbeidelse og regi: Kjetil Bang-Hansen
Scenografi og kostyme: John-Kristian Alsaker
Med Lasse Lindtner og Kim Haugen

Debatten om Guds eksistens står sentralt i Freuds siste møte

Amerikanske Mark St. Germains dramatikk tar gjerne utgangspunkt i kjente historiske personligheter. I sitt siste stykke skilder han et tenkt møte mellom de to forfatterne Scott Fitzgerald og Ernst Hemingway, mens han lar en fiktiv konfrontasjon mellom psykoanalysens far, Sigmund Freud, og den britiske litteraturviteren og forfatteren C.S. Lewis, mest kjent her hjemme for Narniaserien, utspille seg i Freuds siste møte fra 2009.

Freud hadde ventet i det lengste med å forlate hjembyen Wien, men da tyskerne inntok byen i 1938, flyktet han med sin kone Marthe og datteren Anna, til London. Freud var da 83 år, og sterkt plaget av kreft i munnhulen, en sykdom som hadde rammet ham 15 år tidligere, og skyldtes at han var storrøyker.
St.Germain har lagt handlingen i stykket til den 3. september 1939, dagen da Frankrike og Storbritannia erklærte Tyskland krig. I åpningsscenen er Freud (Lasse Lindtner) alene på sitt arbeidsværelse, nitid gjenskapt av John-Kristian Alsaker. Men han får snart besøk av den langt yngre Oxford-professoren C. S. Lewis (Kim Haugen) som Freud har invitert til et møte.
I sin første roman hadde Lewis karikert Freud i skikkelsen Sigismund Den Opplyste, «en forfengelig, ignorant gammel mann», og Lewis tror dette er årsaken til at Freud har bedt ham om et møte. Men det Freud ønsker, er å forstå hvorfor en mann som Lewis, «med overlegen intelligens og talent for analytisk tenkning» har konvertert til den kristne tro etter lenge å vært enig med Freud i at «ideen om en Skaper rett og slett er infantil».
I en time og et kvarter lang diskusjon er de to mennene innom mange ulike emner: Guds eksistens, seksualitet, moralske lover, humor, Kristus som Guds sønn eller som sinnsforvirret og stormannsgal, selvmord, meningen med livet.
Det blir en hissig debatt der Freud engasjerer seg sterkt,)selv om han stadig oftere må avbryte samtalen fordi nettopp det å snakke volder ham voldsomme smerter. Samtidig følger vi stadig med i dagens dramatiske hendelser: på BBC kunngjør Chamberlain at Storbritannia har erklært Tyskland krig, Kongen taler til folket fra Buckingham Palace mens en falsk flyalarm skaper panikk både hos Freud og Lewis. Freuds dominerende rolle overfor datteren Anna, som skulle bli en av tidens mest kjente barneanalytikere, stilles også opp i kontrast til hans egne psykoanalytiske teorier,
St.Germain er blitt inspirert av boken The Question of God: C. S. Lewis and Sigmund Freud, der professor Armand Nicholi jr. stiller Lewis og Freud opp mot hverandre som sin tids talsmenn for helt motsatte standpunkt: Lewis som forkjemper for den kristne tro, Freud som overbevist ateist.
Det sier seg selv at de «evige spørsmål» er like aktuelle i dag som for snart 100 år siden, ikke minst i vår tid hvor nyreligiøsitet og vantro eksisterer side om side. Men det spørs om debatten i stykket virkelig klarer å engasjere tilskuerne. De mange avbruddene er sikkert nødvendige for å skape en viss ytre dramatisk spenning, men de fører til at samtalen mellom Freud og Lewis blir litt for springende og ordrik.
Men forestillingen bæres oppe av Kjetil Bang-Hansens innsiktsfulle regi, og to realistiske, nyanserte og overbevisende rolletolkninger: Blant annet takket et gjennomført kroppsspråk, er Lasse Lindtner en interessant og sammensatt 83-årig dødssyk Freud (etter avtale med legen fikk han en overdose av morfin og døde tyve dager senere), og vi tror på hans brå vekslinger mellom sinne, smerte og ettertanke. Kim Haugen er like nyansert som yngre forsker, overbevist om at han har funnet sannheten, men intellektuelt åpen og fremdeles søkende.
Stykkets tema opptar meg, og det er nok derfor jeg opplevde Freuds siste møte som morsomt, utfordrende og aktuelt, samtidig som jeg synes stykket dramatisk er ganske svakt.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 23. september