home

Overspilt 50-årskrise

Oslo Nye Teater, Centralteatret: «Da Hilde ble 50»

av April de Angelis
Regi, oversettelse og bearbeiding: Bjarte Hjelmeland
Scenografi og kostymer: Lise Christensen
I rollene Birgitte Victoria Svendsen, Anders Hatlo, Mari Maurstad, Sturla Berg-Johansen med flere

Regissør Hjelmeland er altfor redd for at publikum ikke skal more seg.

På Centralteatret har Oslo Nye denne uken hatt Norgespremieren på Da Hilde ble 50, en engelsk komedie fra 2011.
Stykkets hovedperson er den middelaldrende Hilde, og i motsetning til menns midtlivskriser, er det sjelden at kvinners vanskelige overgangsalder framstilles på scenen. I sin ungdom har Hilde vært politisk engasjert, og prinsipielt står hun for 1970-årenes feministiske ideer, men for henne hører de nå fortiden til. Ekteskapet med Karl skranter, Karls firma går dårlig, og selv står Hilde i fare for å miste jobben. Men det virkelige problemet er datteren, 15 år gamle Tiril, i voldsom opposisjon til en mor hun betrakter som håpløst gammel og utdatert. Tiril er sex- og utseendefiksert, hun har allerede et mangfoldig seksualliv, og framstår som ganske dum.
Stykket til April de Angelis har ingen direkte handling. Scenene avløser hverandre raskt, og dramaturgien har flere likhetspunkter med TV-serien enn med den klassiske komedien. Inntrykket forsterkes av de mange tilfeldige personene som dukker opp, og skaffer seg en plass i historien. Her er foreldrene til Tirills kjæreste Lars, moren er et hespetre, faren en sexkåt sjarmør; Tirills venninne Linda som 16 år gammel får et barn hun overlater til foreldre, besteforeldre og svigermor; Tirills unge studentkjæreste som forfører Hilde fordi han har et uforløst, nærmest incestuøst forhold til sin avdøde mor. For ikke å snakke om Hildes jevnaldrende venninne, Sølvi, som er desperat etter å gjøre karriere som skuespiller, og da helst som sexbombe.
Satiren over vårt sex-og ungdomsfikserte samfunn er tydelig, og til tider treffsikker. Før pause er mange dialoger vittige, og flere opptrinn riktig fornøyelige. Annen del er derimot uttværet, og her er det langt mellom de komiske høydepunktene.
Det hindret ikke publikum i å more seg. Spesielt før pause var det kjempestemning i salen, og slutt-applausen var entusiastisk, en begeistring jeg ikke klarer å dele helt ut.
Som teatersjefen skriver i programmet, er stykket «en kritisk og morsom tilstandsrapport fra den moderne familie med teenager». Problemet, slik jeg ser det, er at regissør Bjarte Hjelmeland er så frenetisk opptatt av å more oss at han verken stoler på dramatikerens tekst eller på skuespillernes formidlingsevne. Resultatet er en masete og overspilt oppsetning.
I den bærende tittelrollen oppfyller Birgitte Victoria Svendsen tydeligvis instruktørens intensjoner. Dessverre blir denne Hilde en hysterisk parodi, som stadig springer rundt med stemmen i toppleie. Det er ekstra synd fordi en dyktig og finstemt skuespiller som Birgitte Victoria Svendsen nettopp, lavmælt og nyansert, kunne skapt en treffende og utleverende tolkning av en moderne middelaldrende kvinne.
Anders Hatlo er Hildes ektemann Karl, den eneste i stykket som ikke er opptatt av sex, til konas store skuffelse, mens Helle Haugen er et skikkelig rivjern som moren til Tirils kjæreste. Mari Maurstad lager en overdådig parodi av Hildes bestevenninne Sølvi, som Helle Haugens ektemann overbeviser Sturla Berg-Johansen, og de fire ungdommene lager gode typer.
Foruten å regissere oppsetningen, har Bjarte Hjelmeland oversatt stykket, og jeg skulle gjerne visst om originalen er like overtydelig som den norske versjonen.

Denne anmeldlelsen sto i Klassekampen lørdag 8. februar

Publisert: 12.02.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Da Hilde ble 50

Da Hilde ble 50

I bakgrunnen Sølvi (Nari Maurstad), i forgrunnen Hilde (Birgitte Victoria Svendsen)

Foto L.P. Lorentz

Da Hilde ble 50

Da Hilde ble 50

Kim (Martin Trondsen), Lars (Iver Innset), Tiril (Lena Bakken Høyem) og Linda (Emilie Tverbak)

Foto Fredrik Arff