Populært prompepulver

Nationaltheatret, Hovedscenen: «Doktor Proktors prompepulver»

av Jo Nesbø
Dramatisert av Morten Joachim, Ane Skumsvoll og Ivar Nergård
Bearbeidet av Njål Helge Mjøs og Kjersti Elvik
Regi: Kjersti Elvik
Musikk: Ole Jørgen Myklebust
Scenografi: Stephan Weber
Kostymedesign: Kathrine Tolo
I rollene blant andre Lars Jacobsen, Ingjerd Egeberg, Kim Haugen, Tone Danielsen

Om en uke kommer filmen, og torsdag hadde Nationaltheatret premiere på en vellykket sceneversjon av Doktor Proktors prompepulver

Morten Joachims dramatisering av Jo Nesbøs populære Doktor Proktors prompepulver hadde premiere på Riksteatret i fjor høst, og har siden med stor suksess turnert hele landet rundt.

Det har hele tiden vært meningen at Joachims dramatisering også skulle settes opp på Nationaltheatret, og torsdag hadde forestillingen premiere på Hovedscenen, «i samarbeid med Riksteatret, basert på Morten Joachims regi» som det står i programmet, og med samme scenograf og kostymedesigner som på Riksteatret.
Med andre ord er det ikke store forskjeller mellom de to oppsetningene. Begge kjennetegnes av humørfylt overspill og av en grotesk humor som kulminerer i samme voldsomme sluttbilde av nakne prompende rumper som avfyrer 17. mai salutten fra Akershus festning. Eneste forskjellen er at på Nationaltheatret resulterer prompingen i at det regner gyldne tråder over publikum.
Doktor Proktors prompepulver er skuespiller Kjersti Elviks debut som regissør. Stort sett har hun fulgt Morten Joachims regi, men hun har også satt sitt preg på oppsetningen. Sammen med dramaturg Njål Helge Mjøs har hun bearbeidet dramatiseringen, handlingen er tydeligere og de tre hovedpersonene, så vel tiåringene Bulle og Lise som den litt gale professoren er mer troverdige og nyanserte. Dette er positivt, og i tråd med Nesbøs egen morsomme tekst.
Nå sier det seg selv at det er stor forskjell på å framstille promping i bokform og på en scene, ikke minst så kraftig promping som det her dreier seg om. Det sies at analhumor skal være spesielt infantil, men både på Riksteatret og på National var det de voksne som lo mest av de voldsomme teatrale prompelydene. De yngre publikummerne lot til å være mer opptatt av selve den spennende handlingen.
Lars Jacobsen som her debuterer på Nationaltheatret, gjør en imponerende sprellevende innsats i rollen som den oppfinnsomme Bulle, og Ingjerd Egeberg vender overraskende tilbake til Nationaltheatret som kvikk, begeistret og omtenksom tiåring. Kim Haugen er en morsom og sjarmerende gal professor, og Tone Danielsen overbeviser i en rekke ulike roller ― fra Doktor Proktors franske ungdomskjæreste til gardist, politimann og patentarbeider.

De øvrige rollene tolkes med et voldsomt overspill, og med et stemmevolum så ekstremt at det, spesielt før pause, oppleves som direkte slitsomt. Tempo er også høyt oppskrudd, så her kan man iallfall ikke klage over dødpunkter.
Morten Joachim hadde krydret replikkene med pinlig mange voksenvitser, ikke minst «Morna Jens» begeistret de eldre tilskuerne bare ti dager etter valget. Akkurat den replikken har Kjersti Elvik valgt å beholde, men ellers har hun heldigvis spart på kruttet her, slik at det som blir sagt ikke har en dobbeltbunn barna ikke kan forstå.
Sammen med den mer nyanserte tolkningen av bokas tre hovedpersoner gjør dette at Nationaltheatrets «Prompepulver» ikke bare er ganske godt barneteater, men ganske godt teater ― rett og slett.

Anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 8. mars

Publisert: 09.03.14 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!