home

Da russerne befridde Finnmark

Samovarteatret på Riksteatret: "Vodka, vann og glasnost - en foxtrot for tre"

Tekst Ingeborg Arvola (Norge)
Komposisjon og musikk: Jurgita Miezelyte (Litauen)
Regi: Bente S. Andersen (Norge)
Koreografi: Patrick Häggström (Sverige)
Scenografi: Marie Steen Løwendahl (Norge)
Kostymer: Jenny Hilmo Teig (Norge)
Med Turid Skoglund og Jan Egil Engnes (Norge) og Nicolay Shchetnev (Russland)
Musiker: Sergey Gromov (Russland

Samovarteatret har gjestet Oslo med en kunstnerisk sterk påminnelse om at vennskap overlever politiske påbud. 

Våren 1945 sluttet andre verdenskrig. 8. mai 1945 overga tyskerne seg, og Norge ble igjen et fritt land. Men allerede 25. oktober 1944 hadde russiske styrker befridd Kirkenes, og denne historiske begivenheten er bakgrunnen for Samovarteatrets oppsetning, Vodka, vann og glasnost som hadde urpremiere i Kirkenes i fjor. I år har den blant annet gjestet Oslo der Ellen Horn har åpnet Riksteatrets dører, og snart starter teatret en Russlands-turné som avsluttes i St. Petersburg.
Før publikum slapp inn til Riksteatrets lille scene, forklarte regissør Bente S. Andersen oppsetningens historiske bakgrunn: Allerede før russerne frigjorde Kirkenes i oktober 1944, hadde det vært kontakt mellom norske og russiske ungdommer, og fram til mai 1945 knyttet ofte nordmenn nære vennskapsbånd med russere. Men bånd som var blitt styrket gjennom russerne frigjøring av Kirkenes, ble brått brutt da freden kom. Fra den ene dagen til den andre måtte de som bodde på den ene siden av grensen betrakte de på den andre siden som fiender. «Men så ble grensen åpnet igjen og vi som bor her i dag er blitt grenseboere». 
En gruppe norske og russiske pensjonister har delt sine historier med teatret, og deres minner fra den tiden har dannet utgangspunktet for Ingeborg Arvolas tekst der to menn og en kvinne forteller om livet før, under og etter krigen. Tormod og russiske Viktor ble kjent da de tilfeldigvis møttes i en «åpen leir i et sandtak ved veien over til Prestøya», russiske Vera traff nordmannen Nestor i 1943 da de begge var partisaner, og dukket fram fra hver sin bjørk «på avtalt sted», mens Tormods bror Gunnar forelsket seg i Natalja, en russisk sykepleier.
Gjennom en rekke monologer avbrutt av uttrykksfulle danseopptrinn ― oppsetningen har jo undertittelen «en foxtrot for tre» ― følger vi de tre fra krigens dager fram til i dag. Gunnar fikk aldri levd ut sin kjærlighet til russiske Natalja, selv om de to «så hverandre inn i øyan/Hver kveld noen måneda i 1946», for ved et uhell gjorde han norske Regine gravid og måtte gifte seg med henne. Nå er han gammel og enkemann, men han drømmer fremdeles om Natalja selv om han ikke engang vet om han «ville kjent ho igjen./Ei lita russisk rosin i en gyngestol et sted». Vera og Nestor så ikke hverandre mer etter at grensen ble stengt, men historien viser at vennskapsbånd kan være så sterke at de ikke kan brytes. Viktor tilbrakte flere år i en fangeleir i Sibir fordi han nektet å skyte «en nordmann/Fra Varanger./Han jobba for tyskeran./Han så ut./Akkurat som meg» og etter det, gikk han inn for å glemme. Helt til datteren en dag spør hva han husker fra krigens dager.
Regissør Bente Andersen har valgt å gi de ulike beretningene en lavmælt og til dels hverdagslig tone, og dermed klart å gjøre Vodka, vann og glasnost velsignet fri for sentimentalitet og «teatralitet», selv om den stiliserte scenografien understreker at dette er teater, ikke virkelighetsimitasjon. Forestillingen er også et spennende samarbeid over landegrenser: Den stemningsfulle musikken er skrevet av litaueren Jurgita Miezelyte og framføres av russiske Sergey Gromov, mens en annen russer, Samovarteatrets danser, Nicolay Shchetnev, gjennom en rekke virkningsfullenumre understreker og utdyper det som sies på scenen. En nydelig prestasjon som tilfører oppsetningen en ekstra dimensjon. Her er han både danser og skuespiller, og Turid Skoglund, Jan Egil Engnes og han skaper tre troverdige «vanlige» mennesker ― og, i motsetning til mange av hovedstadens skuespillere, imponerer de med god og tydelig diksjon, til tross for at nordmennene snakker dialekt og russeren gebrokkent norsk.
En viktig, kunstnerisk sterk påminnelse om at vennskap og medmenneskelighet er sterkere enn politiske påbud og forordninger, og overlever alt.

Publisert: 17.03.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vodka, vann og glasnost

Vodka, vann og glasnost

Sergey Gromov og Nicolay Shchetnev

Foto Yngve Grønvik

Vodka, vann og glasnost

Vodka, vann og glasnost

Jan Egil Engnes

Foto Yngve Grønvik

Vodka, vann og glasnost

Vodka, vann og glasnost

Turid Skoglund

Foto Sergey Zhigaltsov