home

Aktuell og tankevekkende musical

Det Norske Teatret, Hovudscenen: «Spelemann på taket»

Av Joseph Steen
Songtekstar: Sheldon Harnick
Originalmusikk: Jerry Bock
Omsetjing: Hartvig Kiran
Regi: Erik Ulfsby
Musikkansvarleg og musikkarrangør: Atle Halstensen
Scenograf: Nora Furuholmen
Kostymedesigner: Ane Ledang Aasheim
Koreograf: Belinda Braza
I rollene blant mange andre: Pål Christian Eggen, Herborg Kråkevik, Espen Bråten Kristoffersen

En vellykket musical som også - rett og slett - er godt teater!

Det er 50 år siden musikalen Spelemann på taket hadde urpremière på Broadway. Tre år senere ble stykket satt opp på Den Nationale Scene i Bergen, i Hartvig Kirans nynorsk-oversettels. Året etter ble det spilt på Det Norske Teatret, med Lasse Kolstad i tittelrollen, en oppsetning som ble en milepæl i teatrets musikalhistorie. Det er senere blitt satt opp på mange scener, og må sies å være en av tidens mest populære musikaler.
Med rette: I motsetning til de fleste andre musikaler, drøfter den interessante problemstillinger som også er aktuelle i dag, samtidig som den er en frodig og interessant skildring av et for oss fremmed folkeliv. Erik Ulfsbys både tradisjonsrike og fornyende regi  framhever konfliktene som skildres, men blir aldri påtrengende eller overtydelig.
Spelemann på taket bygger på den ukrainsk-jødiske forfatteren Sholem Aleichems fortellinger om Tevje, en fattig melkemann fra den jødiske schetl-delen av en landsby ikke langt fra Kiev. I årene rundt 1900 forfulgte russerne jødene, og Spelemann på taket slutter med at Anatevkas beboere tvinges i landflyktighet.
Tevje er en tradisjonsbundet og dypt religiøst mann, men han er også søkende og reflektert. Han har fem døtre hvorav tre i gifteferdig alder, og tradisjonen tro er han, og spesielt kona Golde, ivrig opptatt av at landsbyens parmaker Yente skal skaffe dem solide ektemenn. Men tidene forandrer seg, døtrene forelsker seg, og ønsker selv å velge sin livspartner. Etter lange samtaler med Gud i himmelen ender Tevje med å finne seg i at en ny tid er i anmarsj. Men et sted går grensen for hans forståelse: «Dotter mi er død» slår han fast når datteren Chava forlover seg med en ikke-jøde, russeren Fyedka ― og det er nok lettere i dag å trekke paralleller til Tevjes avvisning av datteren enn det var for 50 år siden.
Ett av utgangspunktene for Erik Ulfsbys regi er at småbyen «Anatevka på mange måtar har hovudrolla i denne forteljinga», og det får han fram ved å la orkestrets åtte musikere være en del av landsbyens innbyggere. De er aktivt med i alt som skjer, og viser en imponerende spilleglede, i begge betydninger av ordet.
Som Atle Halstensen skriver i programmet er «grunntonen gjennomført på en slik måte at at grensene mellom skodespelarar, songarar, dansare og musikarar blir utviska», et meget vellykket dramatisk grep som i tillegg fremhever den særegne jødiske musikalitet.
Nora Furuholmens scenografi, en fargerik og fantasieggende blanding av av realisme og abstraksjon, spiller også en viktig rolle i oppsetningen. Husene består av gule trepinner som ensemblet stadig bygger opp og ned, flytter på og forvandler til Tevjes hjem, vertshuset i Anatevka, og landsbygater, mens Kievs tak, tårn og kirkespir forandrer seg fra å være noe vakkert i det fjerne til etter hvert å rykke stadig nærmere og bli truende.
Fra åpningsscenen der Tevje står på gaten utenfor huset sitt, er han forestillingens bærende element. Alt står og faller med skuespillerens evne til å skape en troverdig skikkelse av den bråsinte og oppfarende, men også ettertenksomme og livskraftige mannen. Pål Christian Eggen gjør en fantastisk innsats i rollen, og imponerer også sterkt sangmessig. Han kunne med fordel ha dempet Tevjes temperament noe i starten, i de første scenene står han i fare for å bli litt endimensjonal ― men snevet av overspill skyldtes kanskje premierenerver.
Han er omgitt av et glimrende ensemble, og Erik Ulfsby bekrefter sitt talent som personinstruktør. Som Golde gir Herborg Kråkevik sin duett med Tevje, «Er du glad i meg?» en menneskelig rørende dimensjon uten å henfalle til sentimentalitet. Ingeborg S. Raustøl(Tzeitel), Heidi Ruud Ellingsen (Hodel) og Ingvild Sivertsen (Chava) er stillfarende, men likevel opprørske døtre, Morten Svartveit den unge skredderen som drømmer om en symaskin, mens Espen Bråten Kristoffersen overrasker med sitt vitale sceniske nærvær i rollen som den revolusjonære student Pertsjik.
Også må jeg ikke glemme dansenumrene koreografert av Belinda Braza: Bare fantastiske!
Det er ikke så ofte at en vellykket musikal også er tankevekkende godt teater.

Publisert: 03.04.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Spelemann på taket

Spelemann på taket

Pål Christian Eggen som Tevje

Foto Erik Aavatsmark

Spelemann på taket

Spelemann på taket

Paul Åge Johannesen som Politimann, Niklas Gundersen som Mandtsja, Pål Christian Eggen som Tevje, Svein Roger Karlsen som Lazar Wolf, Jon Bleiklie Devik som Mendel, Marius Næss som Fyedka, Gard Skagestad som Avram, Heidi Ruud Ellingsen som kosakk

Foto Erik Aavatsmark

Spelemann på taket

Spelemann på taket

Herborg Kråkevik som Golde, Pål Christian Eggen som Tevje

Foto Erik Aavatsmark