home

Skuffende kulturjournalistikk

Norsk presse har ikke funnet det bryet verdt å orientere om at to spennende franske gjestespill med sterk norsk medvirkning nylig har gjestet Oslo - det ene til og med på Det Norske Teatrets Hovudscene!. 

I forrige uke skjedde to interessante begivenheter i teaternorge: Onsdag og torsdag gjestet det franske kompaniet Philippe Genty Det Norske Teatrets Hovudscene med den originale oppsetningen «Forget me not».

Urpremieren fant sted på Théâtre de la Ville i Paris i 1992. Men i 2012 tok Philippe Genty produksjonen opp igjen, da han skulle ha ansvaret for avskjedsforestillingen til 2012-kullet på Teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag.Oppsetningen ble så vellykket at Genty bestemte seg for å videreutvikle den, og han engasjerte de ni unge norske skuespillerne som siden har turnert Europa rundt. Etter Oslo går turen videre, først til Sverige og Finland, og så til Moskva, Asia og Australia. Samarbeidet mellom et høyt ansett fransk teaterkompani og norske studenter resulterte i at «Forget me not», eller «Ne m'oublie pas» som den heter på fransk, ble nominert i kategorien «Beste teaterframsyning 2013»  til Palmarès du Théâtre, den tidligere Molière-prisen, og det franske motstykke til Heddaprisen.
I Oslo begeistret den to fulle hus ― og det skal en del menneskere til for å fylle salongen til Hovudscenen, ikke minst når «Forget me not» ikke hadde fått noen forhåndsomtale i mediene. Men så var det da også en fantastisk danseforestilling, en visuelt fascinerende lek med illusjonistisk scenekunst der de tidligere studentene fra Teaterhøgskolen i Verdal behersket scenen med utrolig smidighet, presisjon og eleganse. Men heller ikke i ettertid tiltrakk «Forget me not» seg noen oppmerksomhet fra mediene.
De eneste presseomtalene sto i Sarpsborg Arbeiderblad 23 og 26. april, og de skyldtes at Sjur G. Marqvardsen, som har en viktig rolle i stykket, opprinnelig kommer fra Sarpsborg.
Ellers ikke ett ord om en virkelig internasjonal begivenhet!  
Fredag skjedde det igjen noe spennende på teaterfronten: Den franske regissøren Jean Christophe Blondels oppsetning av Fredrik Brattbergs Ibsenprisvinnende  «Tilbakekomstene» gjestet Oslo ― men heller ikke det vekket det minste interesse i norsk presse, til tross for at stykket, som i 2012 ikke ble vist mer enn to ganger på Nationaltheatret, i ettertid er blitt satt opp i Indonesia, i New York og i Paris ― til strålende kritikker. Skal jeg tro Retriever ble det franske gjestespillet forbigått i taushet ― til tross for at Magne Håvard Brekke som spiller faren i stykket, er en norsk skuespiller som siden 1985 har gjort karriere både i Frankrike og Tyskland.
Begge disse oppsetningene ville gitt norske kulturaviser som Aftenposten, Dagbladet og VG anledning til å framheve Norges rolle i internasjonalt teater ― i «Forget me not» med unge norske skuespillere fra en for mange ukjent teaterutdanning, i «Les retours» («Tilbakekomstene») med en fransk regissørs tolkning av en norsk tekst som har vakt internasjonal oppmerksomhet, og en norsk skuespiller som har markert seg utenlands i snart 30 år. Men nei. Ikke engang scenekunstens eget nettsted, scenekunst.no, har funnet disse to begivenhetene verdige en omtale.
Det sier sitt om norsk kulturjournalistikks nivå i dag. Ikke akkurat noe å glede seg over.

Publisert: 29.04.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (13):

IdaLou Larsen27.05.14 11:35
Interessant å lese at at Aftenposten K har skrevet om "Forget me not"!Men hva er Aftenposten K - jeg er abonnent på Aftenposten som til min store skuffelse mer og mer nedprioriterer seriøs kunst og kultur, i særdeleshet scenekunst, mens den opprioriterer dataspill - anmeldes snart daglig! Men Aftenposten K har jeg ikke hørt om - iallfall ikke under det navnet der!
Romans Birmanis22.05.14 20:44
Det er helt riktig bemerket! Dessverre er teateranmeldere stort sett underkvalifiserte og mangler innsikt i faget. Derfra kan de ikke skrive om ting de ikke skjønner noe om. Genty´s forestillinger går ofte i flere lag en bare "ett". Derfra - poesi, humor, vemod, forestillinger fylte med innsikt om menneske. Dessverre de som kunne skrevet ikke gjør det, og ofte er det folk som skriver om fotball - skriover også om teater. Ingen glory akkurat. Dette er pinlig! Og når avisene begynner å forsvare seg og argumentere- - blir det enda pinligere. Gå inn i seg selv og begynn å arbeide!
Hild Borchgrevink16.05.14 12:51
Hei, for ordens skyld, som nevnt i et annet forum tidligere: Scenekunst.no har publisert kritikk av Forget me not: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=5507 og også av den franske versjonen av Tilbakekomstene, som del av Theatre Cafe Festival i Oslo nylig: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=5559 Det kan ta noen dager før tekster blir ferdig redigert hos oss, fordi all redaksjon og øvrig drift ligger på én person. Jeg er forøvrig også helt enig i at internasjonale gjestespill og norsk scenekunst i utlandet fortjener all oppvakt oppmerksomhet de kan få!
Per Christian Selmer-Anderssen13.05.14 17:03
Hei! Vi i Aftenposten K skrev en helside om "Forget me not" i vårt aprilnummer, så det stemmer ikke helt at ingen norske medier omtalte forestillingen. Jeg er forøvrig enig i at pressen bør være flinkere til å anmelde både gjestespill og (ikke minst) Den kulturelle skolesekken. Mvh Per Christian Selmer-Anderssen, Aftenposten K
Ørjan Hattrem Kunstnerisk leder HINT-skuespillerutdanningen03.05.14 14:24
Jeg har lest innleggene på denne siden og på IdaLous facebookside og derfor dette svaret: Kjære debattanter. Dette var ikke noe vanlig gjestespill fra et teaterkompani. Samarbeidet har vart siden vinteren 2012. Rettmessig er det vel å si at det er mange mekanismer i redaksjoner og blant journalister som gjør at noe blir overfortalt og andre tema blir fullstendig underfortalt eller ignorert. Bare kunnskapen om hvordan man stemmer for årets beste forestilling i Frankrike er en grell kontrast til hvordan det samme skjer her med Hedda-prisen. Vi har så mye vi kan bli bedre på, inspirere hverandre med, men denne debatten ender med det samme som ofte ellers, en klagesang over små ressurser og for mye materiale til redaksjonene. Jeg har hatt kunstnerisk ansvar for utviklingen av vår skuespillerutdanning siden 2005 og vi har sendt ut skuespillere til alle deler av teater-Norge siden 2008. Vi prøver å gi redaksjoner og andre informasjon om det vi gjør, og vi har fått til svært mye på kort tid. Den eneste som faktisk har løftet opp vårt bidrag slik at litt flere får sett det har vært IdaLou, og 2, 3 andre journalister. En ny teaterhøgskole burde fått masse oppmerksomhet. Det betyr en ny kilde til utvikling eller kanskje ikke i teater og skuespiller-Norge. Med våre faglærere og etter hvert et internasjonalt nettverk har vi fått til det vi gjort til nå. En kritisk journalistisk tilnærming til vårt arbeid ville berike kulturjournalistikken i Norge. Men er det noen som kjenner sin besøkelsestid. Noen av dere med store ressurser, VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV2. Hva er det som holder dere igjen?
Anders Hasmo Dahl, dramaturg Den Nationale Scene, Bergen02.05.14 06:00
Tusen takk, Ida Lou. Det er synd at norsk presse ikke alltid kjenner sin besøkelsestid i teater- Norge. I dette eksempelet er det uheldig for ny norsk dramatikk representert gjennom Brattberg og skuespillerne representert gjennom HINT. Kommer fra Columbine teaterforlags 20 års jubileum i Sverige der også kulturjournalistikk sto på planen. Tendensene er jo dessverre de samme i hele Europa, men nå er det tid for at kulturjournalistene får mer spalteplass. Vi trenger diskusjon og refleksjon om kunst og ikke forbrukerveiledninger og taushet. Enda viktigere er det at det settes fokus på nye og viktige stemmer og at "alle" tar ansvar for å få de frem.
Anders Hasmo Dahl, dramaturg Den Nationale Scene, Bergen02.05.14 00:43
Tusen takk, Ida Lou. Det er synd at norsk presse ikke alltid kjenner sin besøkelsestid i teater- Norge. I dette eksempelet er det uheldig for ny norsk dramatikk representert gjennom Brattberg og skuespillerne representert gjennom HINT. Kommer fra Columbine teaterforlags 20 års jubileum i Sverige der også kulturjournalistikk sto på planen. Tendensene er jo dessverre de samme i hele Europa, men nå er det tid for at kulturjournalistene får mer spalteplass. Vi trenger diskusjon og refleksjon om kunst og ikke forbrukerveiledninger og taushet. Enda viktigere er det at det settes fokus på nye og viktige stemmer og at "alle" tar ansvar for å få de frem.
Sandra M.Mladenovitch,Forstelektor HiNT/Teater01.05.14 05:45
Merci,pour cet article,IdaLou Larsen
Niels Peter Underland30.04.14 16:48
Takk IdaLou Larsen! "Forget me not" var et fantastisk gjestespill! Jeg synes denne versjonen var bedre enn den opprinnelige jeg så i 1992 på Theatre de la Ville, og ekstra flott var det å se norske aktører på scenen. Trond Erik Vassdal fra Mosjøen var for noen år siden med på flere oppsetninger i samme kompani.
Nils Petter Mørland, Kunsterisk leder Det Andre Teatret30.04.14 12:51
Meget presist. Vi har også hatt en rekke internasjonale prisvinnende forestillinger på besøk de siste åra, men aldri fått noe napp hos pressen. Vi har heldigvis et stort publikum som fyller opp radene uansett, men det journalistiske blikket på scenekunst i Norge handler fortsatt i stor grad om det institusjonsteatrene setter opp. (Og her dekkes selv rimelig små og smale prosjekter inni mellom) At denne delen av teaterfeltet kun utgjør en liten del av hva teater faktisk er og betyr rundt om i verden (og norge) har liten ressonans i pressen dessverre. Norges største teaterscene - Den Kulturelle Skolesekken - får kun omtale når det er skrevet en og annen rapport, og så godt som ALDRI anmeldelser. På tross av at vi tvinger hele den oppvoksende generasjon til å se det som presenteres der. Periskop.no er et hederlig unntak, men fremstår dessverre først og fremst som en portal for fagfeltet selv. Skal også nevnes at Natt og Dag i Oslo har vært flinke til spesielt å trekke frem forestillinger på Black Box Teater, og vært med å utvide foreståelsen av hva vi kan forvente av teater i byen vår. Spørsmålet er jo om dette skyldes a) latskap b) mangel på kunnskap c) interesse d) tradisjon e) en bestemt estetisk preferanse Enig med Ørjan - håper pressen ser seg tvunget til å tenke gjennom disse forholdene.
Sven Henriksen30.04.14 11:41
Takk for denne Ida Lou%21
Sven Henriksen30.04.14 11:32
Takk for denne Ida Lou!
Ørjan Hattrem, Kunstnerisk leder HINT-Skuespillerutdanningen.30.04.14 10:21
Takk IdaLou for dette innspillet. En debatt i etterkant av dette faktumet ville vært på sin plass. Det betyr at de samme avisene og andre medier må åpne opp sine arenaer for selvkritikk. Hvem er den første som tar den utfordringen?
«Forget me not»

«Forget me not»