home

Sterkt politisk musikkteater

Det Norske Teatret, Hovudscenen «Woyzeck»

Av Georg Büchner
I ein versjon av Robert Wilson, Tom Waits og Kathleen Brennan
Omsetjing: Jon Fosse
Regi: Lasse Kolsrud
Scenografi og kostymer: Kari Gravklev
Musikalsk ansvarlig: Svenn Erik Kristoffersen
Med blant andre Hans Rønningen, Silje Storstein, Jan Grønli

Woyzeck― en glimrende start på Det Norske høstsesong.

I forkant var jeg litt skeptisk til en musical-versjon av Georg Büchners tragiske og intense fortelling om soldaten Woyzeck. Min skepsis var ubegrunnet: Tom Waits' stemningsskapende og mangfoldige musikk beriker dramaet, og understreker det tidløse i forholdet mellom fattig og rik.
Georg Büchner døde i 1837, bare 23 år gammel. Selv om han aldri rakk å fullføre «Woyzeck», har stykkets politiske innhold og radikale form likevel bidratt til at han i dag regnes som en fornyer av teatret.
«Woyzeck» bygger både på den faktiske skjebnen til parykkmaker Woyzeck fra Leipzig som ble halshugget etter å ha drept kjæresten med kniv, og på de ernæringsmessige eksperimentene som legen von Liebig vitterlig utførte på tidens soldater. Hos Büchner er Woyzeck en menig soldat som må finne seg i stadig å bli plaget, fornedret og ydmyket av sine overordnete. Han makter ikke å forsørge kjæresten Marie og sønnen deres med det vesle han tjener. For å skaffe flere penger, underkaster han seg forsøkene til en lege som vil at han bare skal spise erter ― en diett som resulterer i at Woyzeck som allerede er litt mentalt ustabil, blir stadig mer forvirret, og når han oppdager at Marie har innledet et forhold til en tamburmajor, blir han helt fra seg av sjalusi.
Fordi det ikke foreligger noe ferdig manus, har det blitt mange ulike versjoner av «Woyzeck» siden urpremieren i 1913. I 2000 satte Robert Wilson opp stykket på Betty Nansens Teater i København. Det nye her var først og fremst Tom Waits' musikk med Kathleen Brennans tekster. Robert Wilsons helt spesielle scenografi og lyssetting satte naturligvis også sitt særpreg på oppsetningen. I programmet oppgir Det Norske at vi skal se «ein versjon av Robert Wilson», men regissør Lasse Kolsrud har likevel valgt å gå egne veier.

Han har med hell satset på Kari Gravklev som scenograf og kostymedesigner. Som vanlig står hun for en enkel og megetsigende scenografisk løsning: en rekke stoler og bord oppstilt mot en skittenbrun vegg som går langs hele scenen, skaper bildet både av en grå bygate, og av rommene der personene oppholder seg. Realismen i dette scenebildet understreker stykkets samfunnskritiske dimensjon.
Hans Rønningen har i årenes løp spilt en mengde større og mindre roller på Oslo Nye og på Det Norske. Denne gangen har han fått den krevende oppgaven å tolke Woyzeck, en stakkarslig kuet og undertrykt skikkelse, hvis eneste lyspunkt i livet er forholdet til kjæresten Marie. I all sin dustete elendighet er Hans Rønningen den mest overbevisende Woyzeck jeg hittil har sett, og hans sang til Marie, «when I'm with her, I'm the richest man/ in the town», ble ren scenemagi, ikke minst takket samspillet med Silje Storstein.
Alle de medvirkende skaper fine skikkelser, og det er sterkt og overbevisende ensemblespill over hele linjen ― fra Silje Storsteins lettsindige, men også samvittighetsplagede Marie til den åndssvake Karl (Morten Svartveit) som ender opp med å ta ansvaret for det foreldreløse barnet.
Til slutt, Tom Waits' musikk ― et kapittel for seg. Den bringer tankene hen på så vel Kurt Weill som på blues, romantiske ballader og ekte folkesanger, og både utdyper og utfyller stykket. Litt vanskelig at ensemblet, etter avtale med komponisten, må framføre dem på originalspråket. Det er forståelig at tekst og toner her er vevd så tett sammen at en gjendiktning vil svekke helheten, men dermed gikk jeg dessverre glipp av en del nyanser i Kathleen Brennans overraskende og fine tekster.
Det endrer ikke på konklusjonen: En usedvanlig sterk og spennende start på høstsesongen.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 1. september

Publisert: 09.09.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Woyzeck

Woyzeck

Hans Rønningen er Woyzeck

Foto Erik Berg