Medrivende og sterkt

Riksteatret: "Zivil" av Erlend Sandem

Regi: Mette Brantzeg Scenografi og kostymer: Eirik Annar Evensen I rollene Marit Østbye, Huy Le Vo, Besim Jakupi, Terese Mungai, Sara Baban

Erlend Sandems originale scenespråk og spennende ikke-etnisk norske skuespillere gjør «Zivil» til en sterk opplevelse.

Teatersjef Ellen Horn ønsker at teatret skal engasjere seg i dagens virkelighet. Med fjorårets «Lampedusa» angrep hun vår arroganse mot alle med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen, i år retter hun søkelyset mot krigens konsekvenser for sivilbefolkningen. Heller enn å forsøke å aktualisere en klassiker ba hun dramatiker Erlend Sandem om å skrive et nytt stykke. Dette viktige temaet kan øke forståelsen for den smertefulle bakgrunnen til mange flyktninger, og ved et merkelig sammentreff viste det seg at Sandem allerede hadde begynt å samle materiale om krigsrammedes erfaringer. Erlend Sandem debuterte med et sterkt familiedrama i klassisk tradisjon, «Ned til sol», i januar 2006, og litt senere samme år, under Festspillenes Samtidsdramatikkdager, satte Den Nationale Scene opp hans neste stykke «Strekkode». Som en av seks dramatikere er han også blitt bedt om å skrive for Den Unge Scenens mønstring i 2009, og hans bidrag har fått tittelen «Blowing Bubbles».
Handlingen i «Zivil» utspiller seg i en kjeller. Utenfor raser krigshandlingene, men den ressurssterke og usentimentale Fedka har søkt tilflukt i den mørke kjelleren, først sammen med Ivan som hun tok til seg da hun fant ham sammenklemt mellom sine døde foreldre, siden også med Miriam.  Miriam har nå vært borte i tre måneder, hun forsvant en natt Ivan og hun var ute for å skaffe mat, og Fedka og Ivan er redde for at hun ikke skal komme tilbake. Stykket begynner med at en ny ung mann plutselig dukker opp. Den krigsskadde Gaspar trenger et trygt sted å være, men Ivan betrakter ham med stor mistanke til han blir overbevist om at det virkelig er Fedka som har sendt ham. Etter en stund kommer også Fedka selv tilbake, hun er prototypen på Den store mor: ganske brutalt, men hjertevarmt og uegennyttig styrer hun livet i kjelleren, skaper en slags orden, disiplinerer den hissige Ivans aggressive gemytt, og prøver å roe ned den vettskremte og skadeskutte Gaspar. Enda en flyktning kommer til kjelleren, den labile og vanskelige Esther, og Miriam vender tilbake, merket for livet av de brutale voldtektene hun har måttet gjennomgå for å overleve.

   Allerede i «Ned til sol» viste Erlend Sandem en imponerende evne til å skrive replikker, og det kjennetegner alle hans stykker. Han bruker et krast og brutalt språk, og kan kunsten å karakterisere sine personer gjennom ordvalg og setningsbygging. Slik er det også i «Zivil». Brutalt, usentimentalt og direkte gjør stykkets personer rede for sine tidligere utålelige opplevelser, og paradoksalt er det nettopp det enkle, korthugde gatespråket som gjør grusomhetsskildringene troverdige, og enda mer rystende fordi opplever dem som realistiske.

  Dette er stykkets styrke. Erlend Sandem lykkes ikke like godt i sitt forsøk på å bygge opp en slags handling omkring Ivan og Miriam, og personenes små monologer om sitt liv bryter iblant med den stakkato og aggressive rytmen som kjennetegner «Zivil». Men samtidig er de nødvendige, fordi de forklarer hvorfor det enkelte kan ha vanskelig for å bygge opp menneskelig samhold.

  Marit Østbye gir en minneverdig skildring av den råsterke Fedka som har vært nødt til å tøye grensene for sin menneskelighet meget langt for å kunne hjelpe sin neste, og som elsker de to barna hun ikke selv har født, men på sin måte har gitt livet. Ellen Horn har med stort hell gitt plass til ikke etnisk-norske skuespillere i rollene som de fire unge. Besim Jakupi, skuespillerutdannet fra Skopje, spiller den aggressive og ulykkelige Ivan med intensitet og kraft, og har et sterkt scenisk nærvær. Vietnamesiske Huy Le Vo er Fredrikstad-utdannet, og meget overbevisende som den livredde Gaspar. De to kvinnene har mindre roller men både Terese Mungai, som mange vil huske fra «Lampedusa», og Sara Baban skaper overbevisende skikkelser som henholdsvis Miriam og Esther. Mette Brantzeg har instruert med finstemt sans for Erlend Sandems egenartede replikk-kunst.

   «Zivil»  er blitt en sterk og medrivende opplevelse.

Denne anmeldelsen sto i "Klassekampen" tirsdag 1. oktober

Publisert: 03.10.08 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!