home

Hva vil det si å være norsk???

Riksteatret: «Norsk reisning»

Av Kjetil Indregard
Regissør: Kim Sørensen
Komponist og musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen
Scenograf: Gjermund Andresen
Kostymedesigner: Milja Salovaara
Med blant andre: Espen Beranek Holm, Teodor Janson, Elisabeth Moberg, Hina Zaidi, Elias Holmen Sørensen

En delvis vellykket og til tider utfordrende folkerevy.

Riksteatret går virkelig inn for å feire Grunnlovsjubileet: I vår reiste teatret Norge rundt med «Folkestyre 2014», en morsom og tankevekkende oppsetning bygget på intervjuer der nordmenn over hele landet fikk si sin mening om dagens demokratiske samfunn. I denne uken hadde teatret Oslopremiere på «Norsk reisning», en lystig revy om å gå fra «viking til veiking på 120 minutter», slik den blir beskrevet på teatrets hjemmeside.
Forestillingen åpner med at flyalarmen plutselig går på Grand café. En mystisk kommandant inntar lokalet, og forkynner at nå har han okkupert Norge. Setter folk seg imot ham, vil de bli «knust som cornflakes», godtar de situasjonen, skal de få leve videre akkurat som før, de vil bare ikke være «frie mennesker». Alt tyder på at cafégjestene ikke har planer om å gjøre opprør.
Men så står plutselig selveste Henrik Wergeland (Espen Beranek Holm) der, og oppfordrer dem til å ta opp kampen. Han får til slutt med seg et unge kjærestepar, Ida (Hina Zaidi) og Kristian (Elias Holmen Sørensen), på en reise gjennom Norgeshistorien. Sånn skal de forstå at å være en ekte nordmann er mer enn å sitte på café med cupcakes og caffelatte, og chatte på facebook.
Gjennom en rekke sketsjer sneier vi før pause innom flere avgjørende begivenheter, fra Eidsvollsforsamlingen i 1814 med det påfølgende slaget ved Matrand, til Eirik Blodøks' vikingtokter via sprengningen av Vemork tungtvannsfabrikk i 1943. Etter pause rettes søkelyset mot store norske personligheter, her representert av Sissel Kyrkjebø, Henrik Wergeland, Jan Thomas og Roald Amundsen.
Det er noe ved prosjektet som minner om Tramteatrets glitrende morsomme revyteater i 1980-årene. «Norsk folkereisning» forsøker med meget varierte midler å lete seg fram til hva som utgjør den særegne norske identiteten, om den da overhodet finnes, og, dersom den finnes, å definere hva den består av. Dramatiker Kjetil Indregard har funnet fram til et morsomt utgangspunkt for en skarp og innsiktsfull satire over vår norske selvtilfredshet, men han makter dessverre ikke helt å innfri forventningene han selv skaper.
Selve story'en henger ikke helt på greip. De vittige og treffende tekstene funker fullt ut i f. eks. Torgslaget, og åpnings- og sluttscenen, men ellers har de ofte en tendens til å bli for ordrike, og til å rote seg bort på sidespor som svekker deres egentlige innhold ― Wergelands endeløse mas om Carl Johans påståtte homofili er ett eksempel her.
Premiere-publikummet moret seg stort over de mange hentydninger til moderne fenomener, og her må jeg innrømme at en del sikkert artige pek gikk meg hus forbi, selv om jeg smilte gjenkjennende til NRKs sangkonkurranser, til Sissel Kyrkebøs ― og Celine Dions ― medvirkning i filmen «Titanic», og til Jan Thomas' karriere som norsk stylist etter 17 Hollywood-år.
Det er mulig at et ensemble med større scenisk erfaring bedre ville klart å skjule svakhetene ved stykket, for det er litt av en utfordring å måtte synge, danse og utveksle fyndige replikker samtidig som man, slik som her, stadig fremstiller nye skikkelser. Espen Beranek Holm som Wergeland, Teodor Janson i flere roller, og det unge kjæresteparet er nok de som kommer best fra oppgaven.
Men konklusjonen er klar: «Norsk reisning» er en morsom, delvis vellykket, og til en viss grad utfordrende folkerevy.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen lørdag 6. september

Publisert: 09.09.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Norsk Reisning

Norsk Reisning

Henrik Wergeland (Espen Beranek Holm)

Foto Lars Opstas