home

Hundreårs julefeiring

Nationaltheatret, Amfiscenen: Julemiddag

Av Tyra Tønnesen
Oversatt til Stavangerdialekt av Rolf Kristian Larsen
Regi: Tyra Tønnesen
Scenografi og kostymer: Dagny Drage Kleiva
Med blant andre Nils Johnson, Ågot Sendstad, John Emil Jørgensrud

En usedvanlig morsom moderne komedie

I 1931 skrev den amerikanske forfatteren Thornton Wilder en enakter der han i løpet av 35 minutter følger en families julefeiringer gjennom 90 år. Dramatiker og regissør Tyra Tønnessen har bygd videre på dette konseptet, og bruker halvannen time på å la oss følge Stavanger-familien Berge gjennom 100 år. Handlingen er lagt til vestlandsbyen fordi, som historiker Birger Lindanger skriver i programmet, «få steder har som Stavanger kjent samfunnsutviklingen på pulsen, fra fiskeri til kystfart, hermetikk og oljeboring».
Historien starter i 1918. Da har Oscar Berge nettopp flyttet inn i det flotte store huset han har bygd etter å ha tjent seg rik på å selge hermetikk til England, Frankrike og Tyskland under krigen. Sønnen, Dankert, som snart skal overta bedriften, er kommet hjem med sin svenske hustru for å feire jul hos faren. Dette er vår første julemiddag sammen med familien, og når vi kommer til den siste, nærmere 100 år senere, er familien mer eller mindre gått i oppløsning – under Dankerts udyktige ledelse går bedriften konkurs i 1960, og ettersom Dankert bare får to døtre, hvorav den ene, Synnøve, forblir ugift, dør også slektsnavnet Berge ut.
Tyra Tønnessen har bygd sin «Julemiddag» på «historier fra 16 skuespilleres familier, videreutviklet gjennom improvisasjon og fantasi. Pluss en god porsjon norgeshistorie». Den evige tilbakevendende julemiddagen blir som en slags parabel over livet, her levendegjort med Fødselsportalen til venstre på scenen, som alle de nyfødte barna kommer inn gjennom, og Dødsportalen til høyre som de livstrette vandrer stille ut av.

Resultatet er blitt en fornøyelig og underholdende forestilling, med en rekke vittige scener, som den årlige gjenfortellingen av den historiske middagen som endte ned at Mor ble så sint at hun knuste et fat. Vi ser hvordan barneoppdragelsen endrer seg, fra den gangen Synnøve i 1920-årene får ris fordi hun har lugget søsteren, og blir henvist til å sitte nederst ved bordet på livstid, til dagens unger som har krav på å utfolde seg, og nærmest hersker over julefeiringen.
Samfunnet utenfor spiller også sin rolle som når Synnøve i 1940 står i forhold til en tysk offiser, et forhold som foreldrene hennes godtar, men søsteren Solveig opponerer mot. Eller når Solveigs datter, Inger, i 1970-årene slår seg sammen med en ung m-l’er fra Oslo, en jurist som har proletarisert seg og driver som søppeltømmer, og ikke akkurat er den ideelle svigersønnen for Stavangers besteborgere.
Likevel er nok skildringen av samfunnsutviklingen utenfor hjemmets fire vegger det minst overbevisende. Bortsett fra at ml-Kjell provoserer ved å hevde kvinnens rett til å amme offentlig, og at Synnøve i sin store tale minner om at kvinner fikk stemmerett i 1913, er for eksempel kvinnene litt utydelige som annet enn hustruer og mødre – men kanskje selve julefeiringens må ta ansvaret?
Et dyktig, oppfinnsomt og ikke minst sammensveiset ensemble skaper vittige og troverdige skikkelser. Nils Johnson starter som den vellykte forretningsmannen Oscar Berge, men ikke så lenge etter at han har gått ut gjennom Dødsportalen, gjør han entré som sitt eget oldebarn, det mest overbevisende og morsomme spebarn jeg har sett på en scene. Hermann Sabado er først stolt og vennlig tysk offiser, for så å bli fanatisk, men etter hvert selvransakende m-l’er.
Som i første omgang en underdanig og samvittighetsfull tjenestepike, og deretter en både opprørsk og bestemt hustru, er nok Ågot Sendstad den kvinnelige skuespilleren som har fått mest å spille på. Men alle skaper fine og levende skikkelser, og burde vært nevnt, hadde plassen tillatt det, for det er ensemblespillet, ikke minst samtliges improvisasjonsevne, som gjør denne «Julemiddag»en til en usedvanlig morsom teateropplevelse, en betimelig påminnelse om at klassisk teater med ny og absurd vri ikke er å forakte.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 17. november

Publisert: 22.11.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (6):

IdaLou Larsen28.11.14 10:55
Du har helt rett og fint at du sa fra. Nå mener jeg å ha rettet feilen! Da jeg la ut "Hamlet" klikket jeg ved en feiltakelse på "Artikler" i stedet for "Kritikker", en feil det forsåvidt er lett å gjøre.
Viktor27.11.14 20:10
OK. Jeg ser at anmeldelsen av "Hamlet" ligger på "Hjem". Men jeg fant den ikke under "Kritikker". Jeg pleier å klikke meg inn på "Kritikker" når jeg skal finne (lese) dine anmeldelser. Takk for svar!
IdaLou Larsen27.11.14 13:29
Anmeldelsen av "Hamlet" på Det Norske har ligget ute på hjemmesiden siden 15. oktober!
IdaLou Larsen27.11.14 13:27
Hva angår Erik Hivju, fikk jeg inntrykk av programmet at han og Nils Johnson skulle alternere i rollen. Men jeg stusset også litt over at i pressebildene var Hivju, og ikke Johnson, avbildet. Sykdom? Får se det litt an.
Viktor26.11.14 14:05
Det var interessant å lese din anmeldelse ovenfor av "Julemiddag". Den forestillingen gleder jeg meg til å se! For øvrig er det et interessant spørsmål som stilles nedenunder av Even. Jeg registrerer at Erik Hivju er avbildet oppe i høyre hjørne sammen med øvrig ensemble, samt at han er oppført i opprinnelig rolle-liste. Men kan ikke se at han medvirker i forestillingen. For øvrig savner jeg din anmeldelse av Hamlet på Det Norske, som vel må ansees som en av høstens viktige forestillinger. Kommer den snart?
Even S.24.11.14 02:42
I flg. Nationaltheatrets program står Erik Hivju på den opprinnelige rolle-listen. Vet du hvorfor han er byttet ut til fordel for Nils Johnson?
Julemiddag

Julemiddag

Foto Marte Garmann