home

Leve sensurert ytringsfrihet!

Det Norske Teatret, Scene 3: «Sensurert» av Kim Atle HansenI

Regissør: Kai Johnsen
Med Espen Reboli Bjerke, Birgitte Larsen, Eivin Nilsen Salthe, Kikki Stormo og Oddgeir Thune

Intellektuelt utfordrende framstilling av et aktuelt problem, men ikke helt vellykket teater.

I forbindelse med sin 70-årsfeiring ønsket Dramatikerforbundet å rette søkelyset mot ytringsfriheten som tema for dramatikk, og opprettet to stipend: «Sensurert» av Kim Atle Hansen var det ene av de to vinnerbidragene. Det andre, Ossavy/Kolbenstvedts «Still in silence» ble spilt på Black Box Teater i vinter. 
Allerede den første replikken i «Sensurert» angir temaet: en kveld står en ung mann utenfor leiligheten til stykkets hovedperson, Tom, «kanskje ein ikkje skal seia slikt rett ut (…) men om Tom skulle gjetta ville han tenkt at det var ein muslim, sjølv om han kanskje ikkje ville sagt det høgt». Jeg reagerer umiddelbart og positivt: Her våger Kim Atle Hansen seg inn på et farlig område: Han har helt rett, slikt sier man ikke høyt i vårt vidsynte, fordomsfrie og hypertolerante samfunn. Vi kan tenke det inne i oss, så vidt, men vi er raske til å fortrenge tanken: Vi er da verken rasister eller islamofober.

Bakgrunnen for møtet mellom de to unge mennene, er at Tom, en fremdeles ukjent kunstner, nylig har deltatt i en utstilling med en installasjon der sju sentrale bøker i vår kultur –  Bibelen, Toraen, Koranen, Norges lover, en Hitler-biografi, en Ikea-katalog og Charles Darwins «On the origins of species» – står i fare for å brenne opp dersom publikum ikke redder dem. Ved et fullstendig uforutsett uhell brenner nettopp Koranen. Med dystre konsekvenser.
Kim Atle Hansen går rett inn i et brennbart og aktuelt område. Vår kultur setter ytringsfriheten høyt, den er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, og vi reagerer sterkt på de begrensninger den pålegges i for eksempel Kina og Russland. Men heller ikke hos oss kan den være absolutt, det er for eksempel ikke lov til å komme med trusler eller å krenke privatlivets fred, og straffelovens omdiskuterte paragraf 135A fastslår at hatefulle og diskriminerende uttalelser på grunn av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet eller religion kan straffes med fengsel i opptil tre år. Flere aktuelle rettssaker understreker problemstillingens betydning i dag.
Kim Atle Hansen gjør alt han kan for å gi en uhildet og objektiv framstilling av et komplekst problem, og selv om teksten ikke fungerer helt som dramatikk, er den intellektuelt utfordrende. Men brått forlater han sitt reflekterende og analytiske modus, og kaster seg ut i det melodramatisk teatrale: helt usannsynlig tar Tom livet av den islamske religiøse lederen Daniyal, uten grunn omvender Dommerens datter seg til islam, og det hele ender med at militsen i Ateistisk Brorskap, i raseri over at Det Norske Teatret ikke verner om ytringsfrihet, «men pissar på han», setter fyr på hele teatret. For dette er teater. Det understrekes fra starten av: Dette er «ein hypotese. Eit tenkt scenario.» Dessverre formuleres hypotesen aldri. Det er det opp til oss tilskuere å gjøre.
Slik jeg opplever sceneversjon av «Sensurert», gjør Kai Johnsen det ikke lettere å følge Kim Atle Hansens allerede ganske komplekse tekst ved å la ensemblet på tre menn og to kvinner stadig skifte mellom stykkets fire hovedroller, og dets mange navnløse «stemmer». Birgitte Larsen starter for eksempel med å være Tom, men før stykket er slutt, mener jeg at rollen er blitt spilt av de fleste andre medvirkende. Jeg jeg skal ikke utelukke at dette grepet kan fungere utmerket for enkelte, men for meg bidro det til å ufarliggjøre teksten. 
Så har da stykket også fått tittelen «Sensurert». Kim Atle Hansen understreker at stykket først har vært gjennom en «sjølvsensur» der han luket ut det som han kunne tenke seg «ville slå uheldig tilbake på teksten eller meg sjøl». Deretter er det blitt «vurdert og kontrollert» av teatret, og nå skal vi kritikere foreta vår form for sensur! Lenge leve ytringsfriheten.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 24. november 2014

Publisert: 02.12.14 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Sensurert

Sensurert

Ensemblet

Foto Dag Jenssen