En ekte familieforestilling
Av Carl Morten Amundsen og Peter Baden
Regi: Audny Chris Holsen
Scenograf og kostymedesign: Mia Runningen
Komponist og lyddesign: Peter Baden
Videodesign: Knut Sævik/PB Productions
Med bl.a. Heidi Ruud Ellingsen, Randolf Walderhaug og Marius Næss
En tankevekkende og sjarmerende teaterlek
Det er fint at det knapt går en sesong uten at Det Norske Teatret spiller en eller flere forestillinger for yngre publikummere. Repertoaret spenner vidt, teatret går nye veier og selv om de fleste oppsetningene spilles på Hovudscenen, satses det heldigvis også iblant på mer intimt teater. Det var på Scene 2 urpremieren på «Rytmar frå verdsrommet», «en visuell teaterlek», fant sted fredag.
Utgangspunktet for forestillingen er Peter Badens skolekonsertsuksess med samme tittel der to «trommonauter» ved hjelp av rytmisk musikk redder planeten sin fra en asteroide. Carl Morten Amundsen har flyttet handlingen ned til jorden, der 10-år gamle Mikkmikk og hennes astronomfar bor i ett land hvor all musikk med rytmer er forbudt. Men Mikkmikks avdøde mor har lært datteren både å synge og danse, og når en «trommonaut» en dag krasjlander i hagen deres, får han og Mikkmikk raskt kontakt, og stykket slutter med at de sammen klarer å redde Jorden fra den truende asteroiden.
Heidi Ruud Ellingsen spiller Mikkmikk. «Jeg tror aldri jeg har sett en voksen spille barn så overbevisende naturlig og samtidig så kunstnerisk bevisst» skrev jeg for to år siden om hennes tolkning av Tonje Glimmerdal, og det samme gjelder her: Kroppspråk, mimikk, replikkføring – alt stemmer. En fantastisk prestasjon. Marius Næss er sprelsk og sjarmerende som den rytmisk dansende trommonauten Perk, mens Randolf Walderhaug er riktig artig som Mikkmikks far. Det er også Geir Kvarme og Ingrid Jørgensen Dragland som representanter for rytmepolitiet. For ikke å snakke om komponisten selv: Iført trommonautkostyme sørger Petter Baden for forestillingens viktige musikalske side.
Noe av det beste med stykket er at det kan oppleves på flere plan av ulike aldersgrupper. Visuelt er «Rytmar frå verdsrommet» en fryd fra begynnelse til slutt for alle tilskuere uansett alder, men de yngste – ifølge teatret passer forestillingen for barn fra fem år og oppover – vil nok ha størst glede av handlingen som blir riktig spennende etter en litt treig start, og av det fascinerende verdensrommet med stjerner og planeter i stadig bevegelse. Skildringen av det autoritære samfunnet med strenge regler og stadig politiovervåking vil både more de litt eldre og vekke ettertanke, mens den politiske fabelen har appell til de voksne. «Rytmar frå verdsrommet» er noe så sjeldent som en ekte «familie»forestilling.
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 19. januar 2015
Publisert: 22.01.15 av IdaLou LarsenDin kommentar: