home

«Revisoren» revidert

Nationaltheatret, Hovedscenen: «Revisoren»

Av Nikolaj Gogol
Oversatt av Geir Kjetsaa, bearbeidet av Njål Helge Mjøs og Catrine Telle
Regi: Catrine Telle
Scenografi og kostymedesign: Åse Hegrenes
Masker: Greta Bremseth
Med bl.a.: Anders Mordal og Jan Gunnar Røise

En mindre grovkornet og ekspressiv spillestil ville nok gitt en bedre «Revisoren»

Nikolaj Gogol skrev «Revisoren» i 1836, visstnok på oppfordring av sin forfattervenn Pusjkin som mente han selv ikke var morsom nok til å skrive stykket. Farsen, som ble uroppført i 1836, er både en grovkornet utlevering av en russisk provinsby, og et skarpt angrep på tidens korrupte ledere. Den treffsikre politiske satiren moret tsar Nikolaj den 1. som skal ha uttalt at «her fikk alle etter fortjeneste, jeg i første rekke».

I åpningsscenen har borgermesteren tilkalt byens ledende menn, dommeren, sykehusdirektøren og rektor på skolen for å fortelle dem at «en revisor fra hovedstaden er på vei, utsendt med ordre om å undersøke forholdene… i distriktet vårt». Ifølge borgermesterens opplysninger skal revisoren ikke gi seg til kjenne, men opptre inkognito, så nå gjelder det å være føre var: alle i byen vanskjøtter sine embeter, og borgermesteren er den mest korrupte av dem alle.
Som så ofte i farsen, er det forvekslingen som setter fart på sakene: en ung mann, Ivan Khlestakov, (Jan Gunnar Røise) som har spilt bort alle pengene han har fått av faren, har bodd en stund på krita i vertshuset. Nå er det slutt på vertshuseierens tålmodighet, han krever betaling. Da kommer redningen for Khlestakov: To av byens godseiere går ut fra at det er han som er revisoren. Dermed er spillet i gang.

En rekke ganske burleske scener følger – borgermesteren drikker Khlestakov så full at han mister styringen, Khlestakov prøver å forføre så vel borgermesterens kone som hans datter, embedsmennene står fram i all sin ynkelighet, alle går inn for å bestikke «revisoren», som utnytter situasjonen for alt den er verd, og snart har penger nok til å stikke av.
Persongalleriet vi møter i åpningsscenene – borgermesteren (Anders Mordal) dommeren (Erik Hivju), sykehusdirektøren (Per Christian Ellefsen), rektor på skolen (Kai Remlov), byens to godseiere (Øystein Røger og Håkon Ramstad, postmesteren (Nils Golberg Mulvik) – er så karakteristisk og treffsikkert framstilt at det i seg selv er skikkelig morsomt, og inngir store forventninger. De blir dessverre ikke innfridd.

Regissør Catrine Telle har gått inn for å spille «Revisoren» i riktig gammeldags comedia dell’arte-stil, med mye overspill og grove effekter. Men i stedet for å få fram at farsens korrupsjonssatire fremdeles er aktuell og angår oss, gjør det den ganske avlegs og uinteressant, blant annet fordi regien velger å vektlegge et outrert kroppsspråk på bekostning av replikkene som altfor ofte drukner i skrik og mas. Det er synd, for er det noe de atten dyktige skuespillerne på scenen virkelig mestrer, er det kunsten å avlevere treffende replikker. Her får de altfor lite å spille på.
Stykket blir heller ikke mer aktuelt av såkalte «vittige» hentydninger til dagen i dag: vertshuset som skryter av å servere «fersk norsk oppdrettslaks», Khlestakov som har mistet alle pengene sine til «en langrennsløper», og er ivrig «bridge»spiller. Hos Gogol legger Khlestakov seg, i tråd med tiden, på kne når han erklærer sin kjærlighet til stykkets to kvinner. Men det aktualiserer ikke stykket at når han her legger seg på kne, er det for å krabbe langt inn mellom fruens lår, eller at borgermesteren later som han tar kona bakfra når de drømmer om en bedre framtid.
Noen synes tydeligvis det er skikkelig gøy. Som teatersjefen skriver i programmet «selv i samme tid, i samme by, kan vi oppfatte humor vidt forskjellig».
Det er riktig, og jeg for min del tror at en oppsetning som hadde lagt større vekt på de mange avslørende og vittige infamitetene i teksten, hadde resultert i en langt mer aktuell og morsom utgave av «Revisoren».

Dene anmeldelsen sto i Klassekampen mandag den 9. februar 2015

Publisert: 11.02.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (4):

IdaLou Larsen05.06.15 09:00
Ja, kan du skjønne hvorfor det tydeligvis ikke lenger er på moten å snakke slik at tilskuere skjønner hva du sier? Takk for kommentar!
Nils Andersen04.06.15 21:21
Spot on. Vi gikk i pausen. Aldri likt Mot i brøstet. Og med fare for å framstå som 20 år eldre enn mine 53: Jeg skulle ønske diksjon kom på moten igjen.
IdaLou Larsen05.03.15 15:38
Tusen takk! Så hyggelig av deg å skrive en kommentar! Og takk for en morsom og hyggelig samtale i går!Det var litt morsomt at Nationaltheatret la ut, som positiv anmeldelse på sin hjemmeside, dette sitatet:"er det noe de atten dyktige skuespillerne på scenen virkelig mestrer, er det kunsten å avlevere treffende replikker" akkurat som om det var det de gjorde, mens jeg mente at det var det de ikke fikk gjøre. Heldigvis fjernet de sitatet da jeg gjorde dem oppmerksom på hva jeg hadde ment!Håper jeg hører fra deg igjen! "Vi tygger på tidens knokler" var virkelig en rar opplevelse, det må jeg si. Jeg skjønte ingenting og klarte ikke å skrive om den for idalou.no, det var Anette som skrev for KK. Ha en fin dag - og igjen: TAKK!
Ayse Bulak Hagelia05.03.15 09:48
Takk for en hyggelig samtale på Klassekampens fest! Jeg fant dine hjemmesider, og leste din anmeldelse om "Revisoren" når jeg kom hjem i går kveld. Jeg er helt enig med dine kommentarer. Selv en klassisk stykke (både litterært og tematisk) taper mye av en overspilt farse, manglende "intelligente/vittige" replikker, ikke så godt treffende henvisninger til aktualiteter, m.m. Jeg leste i Nationaltheatrets hjemmesider at dette er Ottersens avskjedsrolle på Nationaltheatret. En klassisk farse med "alltid" aktuelle innhold var en vel tenkt avskjed for Ottersen. Dette er jo en sjanger som man forbinder med henne. Med de svakhetene i oppsetningen var det dessverre ikke en verdig avskjedsrolle for en skuespiller som ellers har bidratt med uforglemmelige karakterer på norske scener. Ja, jeg er også enig i at «selv i samme tid, i samme by, kan vi oppfatte humor vidt forskjellig»! Samme opplevde jeg med bl. a. "Vi tygger på tidens knokler". Fortsatt en hyggelig dag! Asye Bulak Hagelia
Revisoren

Revisoren

Borgermesteren (Anders Mordal) og hans kone (Anne Marie Ottersen)

Foto Dag Jenssen

Revisoren

Revisoren

Borgermesteren (Anders Mordal) foran resten av ensemblet

Foto Dag Jenssen