Barnet Peer Gynt
Av Toril Solvang
Fritt etter Peer Gynt av Henrik Ibsen
Regissør og koreograf: Jakob Höglund
Komponist: Stefan Johansson
Scenograf: Svein Haraldsson
Kostymedesign: Henrik Vibskog
Med bl. a. Gunnar Erikssson, Helga Guren og flere
«Peer, du lyver!» er nok litt for voksen for den yngste målgruppen.
Mor Åses åpningsreplikk hos Ibsen, «Peer, du lyver», er selve essensen i karakteren til Toril Solvangs 15-16 år gamle Peer. Han bor alene sammen med moren, og savner veldig å ha en far. På skolen lyver og skrøner han i et patetisk forsøk på å få venner og stå fram som kjekk og vellykket. Han oppnår bare å bli mobbet av hele klassen. Men han har et spesielt talent: Han synger så godt at han begeistrer alle.
Moren viser seg å være en dårlig omsorgsperson, og barnevernet kommer inn i bildet. Men da stikker Peer av. En talentspeider oppdager ham mens han prøver seg som gatemusikant, og han ender som vinner av Unge Talenter! Det gjør ham mer opptatt av å finne seg selv, og etter hvert erkjenner han at i stedet for å lyve og være en kjerneløs løk, må han se de faktiske forholdene i øynene, og rett og slett våge å være seg selv. Og dermed ender «Peer, du lyver!» i overdådig idyll.
Med en engasjert og overbevisende Gunnar Eriksson i rollen som Peer gjør ensemblet en strålende innsats der de på en og samme tid veksler mellom stykkets mange roller, og behersker en rekke ulike musikkinstrumenter. Men det er litt vanskelig å forstå hvorfor Jakob Höglund har valgt å la Ingrid spilles av Philip Bøckman. Det er forvirrende, ikke minst når Ingrid spør om Peer vil være kjæreste med henne, og han svarer nei.
Jeg har også vanskelig for å forstå hva regissør Höglund og designer Henrik Vibskog har villet med de underlige kostymene som ikke gir assosiasjoner til noe som helst: Er hensikten å antyde at Peer og de andre slett ikke hører til i vår verden? Og hva er da vitsen med det hele?
Det er for øvrig en ganske fiks og tidsriktig idé å la en problematisk oppvekst forklare Peer Gynt, og den kan ha interesse for et voksent publikum med kjennskap til Ibsen. Fortellingen om hvordan en vanskeligstilt gutt klarer å overvinne store personlige problemer, har et positivt budskap som bør kunne appellere til yngre publikummere. Hvorvidt det vil bli oppfattet av seksåringene teatret mener forestillingen passer for, er mer tvilsomt.
Dramatiker Toril Solvang har utstyrt teksten sin med mange mer eller mindre velfungerende referanser til originalen. Hennes Peer fantaserer seg for eksempel inn i Dovregubbens hall, finner seg selv i møte med Knappestøperen, og barnevernets utsending heter Begriffenfeldt. De mange litterære allusjonene vil kunne more voksne Ibsenkjennere, men har neppe noen mening for yngre tilskuere.
Det er det store spørsmålet med «Peer, du lyver!»: Når den fram til barna den er beregnet på? Regissør Jakob Höglunds ekspressive regi, med en rekke vellykte og uttrykksfulle dansenumre, kan nok bergta mange, men på den andre siden er scenespråket så voldsomt at det, spesielt før pause, blir vanskelig å følge handlingen. I åpningsscenen gjøres det et morsomt forsøk på å trekke inn tilskuerne i det som skjer på scenen. Det blir dessverre med den ene gangen, men i pausen vandrer de medvirkende rundt mellom benkeradene.
Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven, og der var det klart at selv om mange hadde det morsomt, kjedet en del av de yngre seg. «Peer, du lyver» passer nok best for barn fra ni-ti år og oppover.
I en litt nedkortet utgave sto denne anmeldelsen i Klassekampen torsdag 12, mars 2015
Publisert: 13.02.15 av IdaLou Larsen
Din kommentar:
Kommentarer (3):
| Lillian Bikset | 03.03.15 23:13 |
| Nå ligger februars anmeldelser ute i bloggarkivet, og her er Peer-anmeldelsen, om du eller noen andre har lyst til å lese den i sin helhet: http://lillianbikset.blogspot.no/2015/03/februar-2015-peer-du-lyver.html | |
| IdaLou Larsen | 19.02.15 14:08 |
| Morsomt at vi her er litt uenige! For meg ble kjønnsrolleskiftet Ingrid/Mads en politisk korrekt men forvirrende hentydning til homoseksualitet. Interessant kostymetolkning fra din side, men jeg ser ikke likheten med kart! Takk for morsomt bidrag. Synd at Dagbladet nå til og med krever penger på Retriever! | |
| Lillian Bikset | 17.02.15 19:59 |
| Jeg nevnte det ikke i min anmeldelse, men jeg oppfattet kostymene som en krysning av militære kamuflasjeuniformer og norske turkart. Jeg tenker at begge deler kan tolkes symbolsk: Peer skiller seg ut selv i uniformert versjon. Peer nekter å innse at kartet følger terrenget, han vil lage sitt eget kart og sitt eget terreng. Kjønnsbyttet Ingrid-Mads omtalte jeg, og jeg synes det fungerte, sitat fra min anmeldelse: "Höglund har dessuten latt Ingrid spilles av en mannlig skuespiller (Philip Bøckmann) og Mads av en kvinnelig (Anna Strand Andersen), uten at det gjøres noe stort poeng av. I seg selv blir dette et fint aspekt, som både viser at det vi representerer for andre ikke alltid er det vi selv føler oss som, og at det finnes mange måter å være normal på." (Fullstendig anmeldelse på Dagbladet Pluss, pr. nå krever den abonnement eller dagspass for å kunne leses, http://www.dagbladet.no/2015/02/11/kultur/pluss/sceneanmeldelser/sceneanmeldelse/riksteatret/37649719/) | |
Peer, du lyver!
Her møter Peer(Gunnar Eriksson) trollene i Dovregubbens hall
Foto L-P Lorentz