home

Tankevekkende kommentar

Det Norske Teatret, Scene 3: «Vi som føler annleis»

Av Carl Johan Karlson
Regissør: Carl Johan Karlson
Med Ola G. Furuseth, Paul–Ottar Haga, Gard Skagestad, Bernhard Ramstad, Ingunn Beate Øyen

En vittig, engasjerende og tankevekkende kommentar til homoseksualitet

«Vi som føler annleis» har lånt sin tittel fra boken «Vi som føler annerledes» som den homofile pianisten og musikkforskeren Øivind Eckhoff utga i 1957 under psevdonymet Finn Grodal. Den gangen gjaldt fremdeles loven om at «utugtig Omgjængelse … mellem Personer af Mandkjøn,… straffes med Fængsel indtil1 Aar», men da Strafferådet i 1972 opphevet loven, var ett av argumentene at den «omtrent aldri ble brukt i praksis». 
Selv om det sikkert var riktig, betydde loven likevel at homofil praksis i prinsippet var kriminelt, og den medførte utvilsomt at homoseksuelle ble sett ned på og ansett som mindreverdige. Men har mye endret seg, blant annet er likekjønnet ekteskap tillatt, homofile par har adgang til adopsjon, og utviklingen har ført til at det ikke lenger er problematisk å stå fram som homoseksuell.
Det har iallfall jeg trodd. Men etter å ha opplevd Carl Johan Karlsons engasjerte sceniske kommentar er jeg slett ikke så sikker lenger. Gjennom en rekke vittige, velregisserte og velspilte sketsjer belyses fordommer som ikke bare hører fortiden til, men faktisk lever i beste velgående den dag i dag.
I åpningsscenen leser Bernhard Ramstad fra dagboken den svenske filosofiprofessoren Pontus Wikner skrev like før han døde. Der avslører han sin homofile legning, og minnes med sorgfull glede sitt eneste kjærlighetsnatt med en mann.
Men så forandrer perspektivet seg: stykkets fem skuespillere, for anledningen utkledd som «sosiologer», gjør det klart at de nå skal belyse maskulin homofili fra mange ulike ståsteder. Lesbianismen er ikke tema her, kanskje fordi det har vært, og er, vanskelig å forene den klassiske mannsrollen med homoseksualitet. Kvinnelige homofili har vært mindre kontroversielt. Men heldigvis unnlater ikke Ingunn Beate Øyen å komme med treffsikre små kommentarer.
Det er et bredt og variert lerret ensemblet spenner opp, og med humor og selvironi får skuespillerne fram at det heller ikke i dag er problemfritt å tilhøre en seksuell minoritet: Her er unggutten som mobbes av klassekameratene, mor og far som ikke klarer å forsone seg med sønnens legning, en homofil som fører dagbok over sin behandling og ender overstadig lykksalig som «kurert» og begeistret hetero, en erkereaksjonær forsker som blant mye annet «vet» at homofile sjelden overlever sine første 45 år, og dessuten er mer mottakelige for de aller fleste sykdommer. Og så til slutt en søt kjærlighetshistorie som ender godt, et sjarmerende bevis på at vi nok ikke er så forskjellige likevel, heteroer og homoer.
Gard Skagestad er unggutten som både sliter med omverdenen og med å akseptere seg selv, Ola G. Furuseth er både infam forsker, «kurert» homse og Skagestads store kjærlighet, mens Paul-Ottar Haga er en smilende kommentator. Skikkelig godt ensemblespill i en forestilling som på en og samme tid morer og maner til ettertanke.

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen mandag 23. februar 2015 

Publisert: 26.02.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Vi som føler annleis

Vi som føler annleis

Paul-Ottar Haga og Gard Skagestad

Foto Dag Jenssen

Vi som føler annleis

Vi som føler annleis

Foreldrene (Bernhard Ramstad og Ingunn Beate Øyen) lytter tilhomofili-forskeren (Ola G. Furuseth)

Foto Dag Jenssen

I einsemda på bomullsmarkene

I einsemda på bomullsmarkene

Lasse Kolsrud (Seljaren) og  Hallvard Holmen (Kjøparen)

Foto Fredrik Arff

I einsemda på bomullsmarkene

I einsemda på bomullsmarkene

Kjøparen (Hallvard Holmen) og Seljaren (Lasse Kolsrud)

Foto Fredrik Arff