Kommentar

Taternes onde skjebne

Gjertrud Jynge tar opp en viktig, altfor lite omtalt periode i vår historie.

Med «Frå landevegen», har Gjertrud Jynge gått tilbake til sin egen familiehistorie nærmere bestemt til sin tippoldefar, Jakob Walnum, en kjent skikkelse i norsk samfunnshistorie, som blant annet skrev mange artikler i tidsskriftene «Fra landeveien» og «Paa hjemveien».
Han var prest i Leikanger i Sogn fra 1885 til 1896, og sammen med sin bror Hersleb fikk han reist et hjem for foreldreløse barn der. Hjemmets bestyrerinne nektet imidlertid taterbarn adgang til hjemmet. Antakelig var dette en av grunnene til at Walnum begynte å interessere seg for taternes livsvilkår, og begynte å døpe hjemløse barn av taterslekt.
I 1893 startet Walnums fetter, stortingsmannen Jakob Sverdrup, en debatt om «Fantevæsenet» på Stortinget, og Norsk biografiske leksikon skriver at Jakob Walnum engasjerte seg sterkt i saken: «hans løsning var barne- og fosterhjem og tvangsarbeid for voksne. (…) [Han] mobiliserte sin mektige vennekrets, og fikk penger til å starte en organisasjon som skulle «bekjempe» taterne, dvs. kristne dem og utslette den reisende livsformen». I 1908 sto han sentralt i opprettelsen av arbeidskolonien Svanviken som ikke minst etter innføringen av rasehygienelovene i 1934 har fått et mørkt og dystert ettermæle.
Etterlate brev, notater og artikler viser at Jakob Walnum var en sterkt troende og konservativ lutheraner, og at hans kristne tro nok var en viktig motiverende årsak til at han engasjerte seg så sterkt for å «frelse» tatere og omstreifere. Han var en typisk representant for de herskende tanker i slutten av 1890-årene og begynnelsen av 1900-tallet, og Gjertrud Jynges dypdykk i tippoldefarens liv gjennom hans mange skrifter, gir et tankevekkende og fascinerende innblikk i en svunnen tid.
Jakob Walnums innsats, både i Svanviken og i andre anstalter, la utvilsomt til rette for den brutale og menneskefiendtlige rasismen som Norge utøvde mot tatere og omstreifere fra 1934 til midten av 1970-årene. For Gjertrud Jynge er dette en skam hun har tungt for å leve med, og tårene presser seg stadig fram mens hun beretter sin personlige tolkning av tippoldefarens liv. Det er naturligvis forståelig, men på den andre siden er det tydelig at Jakob Walnum, en typisk representant for sin tid, handlet i god tro, og var oppriktig overbevist om at han ville skape bedre livsforhold for taterne. Dette kommer overhodet ikke fram i Jynges framstilling. Men hun skal ha stor takk for at hun retter søkelyset mot en viktig, og altfor lite omtalt, periode i vår historie. De mange sigøynersangene hun framfører med stor innlevelse, godt støttet av Espen Leite på trekkspill, er for øvrig et stort pluss for forestillingen.
Det Norske Teatret, Scene 3: «Frå landevegen»
Av og med Gjertrud Jynge
Regi: Gjertrud Jynge
Musikar: Espen Leite

Denne kommentaren sto i Klassekampen mandag 20. april 2015 

Publisert: 24.04.15 av IdaLou Larsen

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (3):

IdaLou Larsen	01.05.15 22:24
Ja. Husker "Tater" på Oslo Nye. Den hadde premiere 11. februar, oppdaget jeg da jeg slo den opp på sceneweb og jeg fant tilbake til min anmeldelse i Nationen. Jeg syntes det var en viktig og interessant forestilling, som tok opp et problem som vi prektige nordmenn har vært glade for å glemme. Er spent på hva du vil mene om "Frå landevegen".
Viktor	27.04.15 04:37
Vedrørende min kommentar nedenfor, kan jeg melde at forestillingen "Tater" på Oslo Nye Teater, faktisk hadde premiere så langt tilbake som august 2000. Det er altså ca.15 år siden. Du verden så fort tiden går! Det skal sies at denne forestillingen var en meget sterk opplevelse, som har "brent seg fast" i hukommelsen. Hvis du har noen kommentar til denne forestillingen, hadde det vært fint å høre fra deg her!
Viktor	25.04.15 00:21
Takk for god og detalj-rik informasjon om taternes historie og skjebne! Jeg så en forestilling med tittelen "Tater" på Oslo Nye Teater for noen år siden. Jeg tror det er ca.10 år siden. Jeg mener å huske at den var regissert av Per Olav Sørensen. Husker du den forestillingen? Dette var en flott teater-forestilling som handlet om hvordan taterne har blitt behandlet i Norge gjennom mange år. Forestillingen skildret også forholdene på "Svanviken" og hvordan man behandlet tatere der. Bestyreren på Svanviken, var en "fæl fyr", fabelaktig fremstilt av Terje Strømdahl. Gjertrud Jynge er også en fabelaktig skuespiller og sanger. Denne forestillingen har jeg lyst til å se!